TERJE I. OLSSON

Sykepleieren Brigitte Heinisch fikk i 2005 umiddelbar avskjed fra et pleiehjem i Berlin etter at hun hadde anmeldt sin arbeidsgiver for bedrageri. Heinisch hadde i flere år klaget til sine overordnede, og via fagforeningen, over at innsparing og nedbemanning førte til at de pleietrengende ikke fikk den pleie de hadde krav på og betalte for. Da ingenting skjedde, gikk Heinisch til politianmeldelse.

Brigitte Heinisch fikk umiddelbart avskjed fra stillingen, mens påtaltemyndigheten henla anmeldelsen.

Med støtte fra fagforbundet Verdi har Brigitte Heinisch bragt saken fram for Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg, og torsdag ettermiddag kom dommen (ECHR 215/2011). Den tyske stat har tapt på alle punkter, og må betale en erstatning til Heinisch på 15.000 euro (ca 120.000 norske kroner) samt saksomkostninger.

Pinlig dom

For den tyske stat og tysk justis er dommen pinlig. Brigitte Heinisch jobbet i flere år ved pleiehjemmet i Berlin, som drives av selskapet Vivantes Netzwerk für Gesundheit GmbH. Delstaten Berlin er majoritetseier i selskapet. I 2003 tok Heinisch opp arbeidsforholdene ved pleiehjemmet med sine foresatte. Stadige nedskjæringer, innsparinger og nedbemanning gjorde at de pleietrengende ikke fikk den pleie de hadde krav på, som Vivantes reklamerte med og som de gamle betalte for. Da gjentatte henvendelser til ledelsen ikke førte fram, delvis via fagforeningen Verdi, gikk Heinisch i desember 2004 til politianmeldelse av sin egen arbeidsgiver. Brigitte Heinisch anmeldte Vivantes for bedrageri.

Saken ble imidlertid henlagt av påtalemakten, og da Vivantes fikk vite hvem som sto bak anmeldelsen, fikk Brigitte Heinisch avskjed på dagen. Med støtte fra Verdi gikk Heinisch til Arbeidsretten og vant i første, men tapte i andre instans. Deretter tapte hun saken endelig i Forbundsarbeidsretten. Det endelige nederlaget fikk hun da den tyske Forfatningsdomstolen i Karlsruhe avviste saken.

Heinisch og fagforbundet Verdi hevdet at avskjedigelsen av Heinisch var en krenkelse av hennes grunnlovsbestemte rett til meningsfrihet, men det gjorde intet inntrykk på tysk justis. Derimot fikk hun mye støtte i opinionen, og i 2007 ble hun tildelt en egen ”Whistleblower-pris”, som deles ut av Den tyske vitenskapsforeningen.

Har ”offentlig interesse”

Nå har Menneskerettsdomstolen satt tingene på plass. EMD sier i sin kjennelse at påstandene fra Brigitte Heinisch sikkert har vært skadelige for selskapets interesser og omdømme, men domstolen legger vekt på at opplysningene om forholdene ved sykehjemmet ”utvilsomt var av offentlig interesse”, særlig siden man må anta at de pleietrengende selv trolig ikke var i stand til å ivareta sine egne interesser. Påstandene om mangelfull pleie er heller ikke omstridt, men ble tvert imot bekreftet da den medisinske kontrolltjenesten i Berlin foretok inspeksjon.

Domstolen bemerker også at Brigitte Heinisch’ erfaring var at verken klager tjenestevei eller inspeksjonen fra den medisinske kontrolltjenesten hadde ført til noen forbedringer.

EMD fastslår dermed at den offentlige interesse for å vite om forholdene i et statlig pleiehjem er så viktig at det overskygger selskapets vern av sitt omdømme.

Positive reaksjoner på dommen

Reaksjonene på EMD-dommen går klart i favør av Brigitte Heinisch. Selv sier hun at ”det kunne ikke finnes en bedre dom for frihet og for rettferdighet” enn denne.

Nestleder Gerd Herzberg i fagforbundet Verdi er også meget fornøyd med dommen. ”Nå kan endelig arbeidstakere vende seg til påtalemyndigheten når de ser graverende misforhold på arbeidsplassen uten å måtte frykte avskjed”, sier han.

Herzberg sier dette ikke dreier seg om lojalitet, men om å kvitte seg med ”Gammelfleisch” eller bedervet mat.

Tysk LO vil ha ny lov

Den tyske landsorganisasjonen DGB er meget tilfreds med dommen. Hittil har ansatte risikert jobben dersom de har klaget over misforhold på arbeidsplassen. Dommen gir nå et rettslig vern også for varsling.

Arbeidsrettsekspert Martina Perreng i DGB sier at de nå krever at tysk lovgivning blir endret slik at man får på plass lovbestemmelser som gir rettslig vern av varslere på lik linje med USA, Storbritannia, Frankrike, Japan og Norge.

Lederen for fagforbundet NGG (Nærings-, nytelse- og restaurantarbeiderforbundet), Franz-Josef Möllenberg, viser til at det for tre år siden ble tatt initiativ til å få en egen lovbestemmelse om varslervern, men at dette ble forhindret av kristelig-demokratene som da var i koalisjonsregjering med sosialdemokratene. Möllenberg mener EMD-dommen er en god anledning til å tenke gjennom saken på ny og starte arbeidet med en få på plass en slik bestemmelse.