Jan Arve Blom, forbundssekretær, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund

Onsdag 4. februar var det innslag på NRK Dagsrevyen 21 fra Bergen fengsel. I innslaget kommer det frem at flere innsatte sitter 23 timer på cella uten aktivitetstilbud. Ansatte beskriver en hverdag hvor miljøet hardner til, det er dårligere bemanning, og stadig mindre tid til kontakt med innsatte.

Sivilombudsmannen har i en rapport kommet med flere anbefalinger for å bedre situasjonen i fengselet. Bergen fengsel mener at den eneste løsningen er å øke bemanningen, og assisterende regiondirektør i kriminalomsorgen region vest, Leif Waage, uttaler at han er betenkt over en situasjon som han mener er farlig, og som går ut over sikkerheten. Videre at innsatte ikke får det rehabiliteringstilbudet de burde ha.

Statssekretær i Justisdepartementet Vidar Brein-Karlsen uttalte imidlertid at beskrivelsen fra Bergen fengsel ikke gir et godt bilde, og viser til at de har foreslått å bygge nye plasser i Bergen, og flere andre plasser i kriminalomsorgen. Regjeringen satser på kriminalomsorgen og Bergen fengsel. sier han.

Statssekretæren uttaler seg på vegne av justisministeren, og da er det fristende å spørre; kjære justisminister, har du ikke forstått det?

Situasjonen i Bergen fengsel er dessverre ikke unik. Fra anstalter over hele landet rapporteres det om hardere miljø blant innsatte, dårligere bemanning, mer innlåsing og mindre innhold i soninga. Sett fra et snevert syn om at innsatte er fengslet for å sone straff, skulle vi kanskje ikke reagere på mer innlåsing og mindre innhold. Men det er her alt blir så feil. Alle innsatte blir løslatt etter endt soning, og spørsmålet er enkelt: Hvem vil du ha til nabo?

Vil du ha en tidligere innsatt som har sittet innesperret, nesten uten menneskelig kontakt i årevis? Eller vil du ha en som har fått mulighet til å gjøre noe med sin egen kriminalitet og fått hjelp til jobbe med seg selv for å kunne bli en lovlydig borger?

Svaret statssekretæren gir i Dagsrevy-innslaget beskriver dessverre så altfor godt at budskapet ikke er forstått. Det blir ikke mer innhold i soningen av å bygge flere fengselsplasser, det blir heller ikke bedre bemanning og rehabilitering av det. Det er fristende å spørre: Er det slik at tidligere innsatte gjerne må bli noens nabo, bare de ikke blir din nabo?

Kriminalitet koster samfunnet store summer, og det må være samfunnsøkonomisk å prioritere arbeidet med å redusere kriminaliteten. Politiet kan nok gjøre enda mer for å forebygge kriminalitet, men for de som allerede er domfelt, så kan og vil kriminalomsorgen bidra til at innsatte ikke begår ny kriminalitet når de løslates. La oss bare få en sjanse til å gjøre jobben vår! Vi har dyktige fengselsbetjenter og friomsorgsansatte som kan faget sitt. Så vidt jeg vet er Norge et av de landene i verden med minst tilbakefall til kriminalitet etter løslatelse.

At regjeringen ønsker å bygge flere soningsplasser, er jeg veldig glad for. Men det er ingen automatikk i at vi får en bedre kriminalomsorg med mer bemanning og mer innhold i soninga ved å bygge flere plasser. Det vi får er en større kriminalomsorg.

Det hjelper heller ikke på bemanningen når regjeringen har kuttet 30 millioner kroner i årets budsjett. Ei heller å omorganisere for å effektivisere, og kutte enda flere millioner. Regjeringens såkalte satsning på kriminalomsorg gjelder utelukkende soningsplasser.

Assisterende regiondirektør i kriminalomsorgen region vest Leif Waage uttalte følgende til NRK; «kriminalomsorgen er en anorektiker som man prøver å slanke, og på et eller annet tidspunkt blir det veldig farlig, vi føler det går ut over sikkerheten. De innsatte får ikke det rehabiliteringsarbeidet de burde ha.»

Kjære justisminister, nå er det på tide at du lytter til fagfolk!

(NFF-magasinet har oppfordret politisk ledelse i Justisdepartementet til å svare på debattinnlegget.)