Anne Siri Renå

«Velferdsstaten syr puter under armene på folk og gjør det lettere for vanskeligstilte grupper å velge å være utenfor arbeidslivet». Dette er en helt vanlig påstand.

Doktorgradsavhandlingen til Kjetil van der Wel forteller noe annet.

Prosjektet har studert samspillet mellom helse, sosiale ulikheter og ekskludering fra arbeidsmarkedet. Data er hentet fra 26 europeiske land, i tillegg til Canada.

Norge er blant landene som har de beste velferdsordningene, og samtidig flest syke og lavt utdannede i arbeid.

Forskningsprosjektet er støttet av Forskningsrådets Folkehelseprogram.

Overraskende funn

– I Norge ser vi det som et stort problem at mange går på arbeidsledighetstrygd og mottar sykelønn. At vi er for syke og har for dårlig arbeidsmoral, er et syn som har festet seg godt hos mange, mener van der Wel, sosiolog og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Forskningen viser derimot at Norge har flere syke og lavt utdannede i arbeid, enn man har i land med svakere velferdsordninger.

– Disse funnene er overraskende - fordi vi er vant til å tenke og mene motsatt, fortsetter van der Wel.

Lite penger gir dårligere helse

– Hva er årsaken til at dette?

– Det kan være at vi har en annen arbeidsetikk her. Fokus er at alle skal i arbeid. Videre bruker vi mye penger på generøse sykeordninger og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Det gjør at folk kan bli raskere friske og komme seg ut i arbeid igjen.

Van der Wel mener at solide velferdsordninger gjør det lettere for folk – særlig syke og lavt utdannede – å delta i samfunnet, samtidig som de er med på å forhindre ytterligere nedadgående spiraler.

– Sykelønna tillater fri og restitusjon, og den letter for økonomiske problemer ved sykdom. Dårlig økonomi er ofte en faktor for forringing av helsa, fastslår van der Wel.

Han peker videre på at velferdsordningene også inspirerer til å fortsette å jobbe, og ikke bare fører folk ut av arbeidslivet. Jobb gir større tilgang til blant annet sykepenger, fødselspenger og pensjon

Verre nå enn da

Blant syke og lavt utdannede, er det nå en større andel som befinner seg utenfor arbeidslivet, enn det var for 30 år siden. Dette gjelder også for Norge, selv om utviklingen er enda mer negativ i andre land enn her.

Kjetil van der Wel sier at dette er en komplisert debatt.

– Noen mener at vi har fått et hardere arbeidsliv, men dette har vi ingen reelle bevis for. Og velferdsordningene har blitt strengere. En sannsynlig forklaring er trenden med seleksjon i arbeidslivet. Nedbemanningsprosesser rammer oftest folk med lav utdanning og dårlig helse, fortsetter van der Wel.

Postdoktoren sier det ikke er utenkelig at han senere kommer til å forske på omstillingsfarten i arbeidslivet.

Topp arbeidsmotivasjon

– Hvorfor er det så viktig med arbeid?

– Noen vil si at vi er altfor opptatt av arbeid her i landet, og at det resulterer i arbeidsstress. Samtidig er jo arbeid et av de viktigste levekårsgodene fordi det gir oss økonomi, fortsetter van der Wel, og nevner også momenter som læring, bruk av evner, sosialt nettverk og det å være til nytte.

Van der Wel har, etter disse funnene, tatt et steg videre og forsket på kultur og holdninger, samt langtids-trender i arbeidsmotivasjon. Han har stilt spørsmål ved om folk vil jobbe selv om de ikke trenger pengene.

Svaret er at Norge, sammen med Danmark og Nederland, befinner seg i toppen når det gjelder arbeidsmotivasjon.

Nederst på lista finner vi mange øst- og noen sør-europeiske land, mens land som Frankrike, Tyskland og Storbritannia befinner seg i midten.

– Det er ingenting som tilsier at nordmenn er mindre motiverte for å jobbe nå. Det er i landene med de høyeste trygdeytelsene at motivasjonen for arbeid er høyest, slår Kjetil van der Wel fast.