KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

Andersen var på telekonferansen i Bergen i forrige uke og mener beskrivelsene fagforeningen i Bergen og de tillitsvalgte i Relacom og Eltel/Sønnico kom med om situasjonen i telekommunikasjonsbransjen er et varsko.

– Ting kan gå veldig galt i denne bransjen hvis denne utviklingen får lov til å fortsette, sier Jan Olav Andersen. Han frykter at det vil bli vanskelig å få kontroll både over lønnsnivå og kompetansenivå i bransjen hvis det ikke blir tatt noen grep.

Avhengig av import

Andersen mener noen utviklingstrekk er særegne for bransjen, andre deler de med andre bransjer.

– I lang tid har vi vært avhengig av arbeidskraftimport fra andre land. Vi skal være glade for at folk kommer fra andre land til dette isødet og at vi ikke ender opp i en nasjonalistisk proteksjonistisk hengemyr. Men vi må ikke å gjøre det slik at dårligere vilkår blir gjengs for bransjen, sier Andersen.

Ny farsott

Han mener kampen mot de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven (AML) også har stor betydning i telekombransjen.

– Vi må få et bedre regelverk rundt innleie. Vi ser blant annet kontraktene som har spredt seg som en farsott i bemanningsbransjen der du er fast ansatt, men ikke har lønn mellom oppdragene. Vi mener det er ulovlig, og helt meningsløst, sier Andersen.

– I dette tilfellet operere man med en fast ansettelse som ikke er noe annet enn en kontinuerlig rekke av midlertidige ansettelser. Det vil også være ulovlig med de endringene i AML som er foreslått. I tillegg er det tariffstridig for de bedriftene som er bundet av landsoverenskomsten for elektrofag (LOK, §3). Den bestemmelsen har vi ikke noe unntak for, sier Jan Olav Andersen. Han tror dette vil ende i en tvistesak, mest sannsynlig en arbeidsrettssak.

– Det er svært viktig for oss å ha orden på innleie, sier han.

Likhet med energi

Telekombransjen har visse likheter med energibransjen. I begge tilfeller handler det om drift av systemer og linjebygging, begge bransjene har vært gjennom dereguleringer og perioder der det ikke ble investert særlig mye.

– Den norske energibransjen opplevde 15 år uten at det ble investert i linjenettet. Resultatet er at det i dag ikke finnes norske firma som kan bygge linjer. Nå skal Statnett investere 60-80 mrd. kroner over en tiårsperiode. Alt blir utført av kroatiske og italienske selskap. Men Statnett har relativt god kontroll på dette og kaster de bedriftene som ikke følger norske lover og avtaler ut. Og vi har en relativt god dialog med Statnett, sier Andersen.

Ansvarliggjøring

Han mener det er mer viktig enn noen gang å ansvarliggjøre arbeidsgiverne.

– Vi må få en politisk synliggjøring av bransjens samfunnsbetydning. Nærhet til infrastrukturen er viktig når den skal driftes og vedlikeholdes, mener Andersen.

Han ser at bransjen har noen utfordringer på blant annet avtaler og lønnsforhold.

Andersen slår fast at arbeid i teleentreprenørbransjen er omfattet av landsoverenskomsten for elektrofag (LOK). I dag går en av de to store aktørene i bransjen på denne avtalen, den andre ikke.

– Vårt utgangspunkt er at det er etablert et lovmessig gulv også for teleentreprenørbransjen, sier Andersen.

Logisk med allmenngjøring

Tariffnemda slå fast at landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) skulle allmenngjøres på sitt møte i februar. Tidspunktet allmenngjøringen skal gjelde fra er ennå ikke bestemt, tidligst vil det trolig gjelde fra 1. mai, men kanskje velges et enda senere tidspunkt.

– At telekommunikasjonsbransjen også blir omfattet av allmenngjøring er også logisk når vi ser på dokumentasjonen vi sendte inn til tariffnemda i forhold til allmengjøring, sier Andersen..

Tariffavtaler

Likebehandlingsprinsippet gjelder bare når man leier inn fra et bemanningsbyrå. Da skal de som leies inn ha det samme som de fast ansatte og dermed mer enn det som er allmengjort.

– Derfor ser vi en utvikling der bedrifter som tidligere var bemanningsbyrå pynter seg og blir produksjonsbedrifter, sier Andersen.

Han mener organisering og opprettelse av tariffavtaler er viktige virkemidler.

– En av de konkrete tingene vi må gjøre er å gjennomføre en organisasjonsoffensiv i denne bransjen, forklarer Andersen.

Felles bransjekrav

De fleste elektrofag i Norge er lovregulerte yrker, i motsetning til Sverige og Danmark.

I EU foregår det nå et arbeid for å redusere antall regulerte yrker. Det er EL & IT Forbundet svært oppmerksomme på.

– Vi er opptatt av å beholde de regulerte yrkene vi har i dag. I tillegg må telekommunikasjonsyrket komme inn som et regulert yrke. På elektro er vi på linje med Norsk Teknologi og Nelfo og vi føler at vi også er på glid med dem på telekom, sier Andersen.

– Klarer vi å samle bransjen om noen felles bransjekrav tror jeg mye er gjort. Det må være en overordnet målsetning for forbundet å få til en regulering av yrket. Den aller viktigste grunnen er at uten lovbestemte kompetansekrav er det ikke noe å måle mot når utenlandske arbeidstakere kommer. Den lovreguleringen vil også kunne måle kompetansen til de innleide, sier Andersen.

Pilotkurs

EL & IT Forbundet har de siste ukene kjørt pilotkurs for telekommontører på Strømmen videregående skole. Det er det første oppfriskingskurset for telekommunikasjonsfaget som noen gang har vært gjennomført.

– Tilbakemeldingene vi har fått så langt er veldig positive, sier Andersen.