– Det skjedde også etter at Kristelig Folkeparti var i regjering sist, selv om det da var Kjell Magne Bondevik som var statsminister. Og det skjedde etter regjeringssamarbeidet under Kåre Willoch på 1980-tallet, sier Solhjell til NTB.

Bare en gang tidligere i historien har Kristelig Folkeparti deltatt i en Høyre-regjering – under John Lyng på 1960-tallet. Også da tapte partiet oppslutning i det påfølgende stortingsvalget i 1965, men valgte å fortsette regjeringssamarbeidet under ledelse av Per Borten (Sp). Solhjells analyse samsvarer med det partiveteran og tidligere stortingsrepresentant og statsråd Solveig Sollie påpekte da KrF-landsmøtet i 2009 vurderte å gå i regjering med Fremskrittspartiet.

– Et stort Frp og et mellomstort Høyre vil være en dødslinje for et KrF på 7-8 prosent. Når du sitter i regjering må du ta ansvar for hele politikken, og jeg tror folk til slutt ikke vil kjenne igjen KrF, sa hun.

– Les også: Sprikende målinger

Kristelig Folkeparti skal på strategikonferansen og landsstyremøtet i Oslo i helga ta stilling til hva slags samarbeid partiet skal søke etter valget neste år. Dagrun Eriksen som leder strategiutvalget, har tatt til orde for å utelukke samarbeid med ytterpunktene i politikken, i praksis Frp og SV. I lys av debatten siden den gangen synes det lite sannsynlig at det skjer.

Partileder Knut Arild Hareide kommer til å ta til orde for regjeringsskifte etter valget. I og med at det rødgrønne alternativet ligger fast, synes en samarbeidsform der KrF gir parlamentarisk støtte til en Høyre-regjering hvor Frp deltar, å være det eneste realistiske alternativet, mener Solhjell. Avstanden til Frp på sentrale politiske områder gjør trolig regjeringssamarbeid umulig, ifølge partihistorikeren.

– Det er særlig dette som gjør at Bondevik igjen og igjen har sagt at skal man samarbeide i regjering, må en tale med én stemme. Og at det er helt utenkelig at Frp og KrF skal kunne gjøre det på disse områdene, sier han.

– Les også: KrF åpner døren for Frp

Hareide selv har framholdt den opphetede romfolk-debatten denne sommeren som et eksempel på hvor det er betydelig politisk avstand til Frp.

Mens Venstre-leder Trine Skei Grande har sagt om avstanden til Frp at når man legger partiprogrammene til Venstre og Frp ved siden av hverandre kommer det til syne betydelige forskjeller i klima-, innvandrings- og økonomisk politikk til syne.

– Derfor ser jeg det som lite sannsynlig at Venstre kan gå inn i noe dag til dag-samarbeid med Frp, sa hun.

Det kan godt tenkes at KrF-lederen vil gi uttrykk for det samme. I sin landsstyretale for et snaut år siden lanserte Hareide ti politiske krav som må innfris før KrF går inn i et samarbeid. Blant disse var krav om «en human flyktningpolitikk», «solidarisk innsats med fattige hjemme og ute» og «en ansvarlig alkoholpolitikk».