– Det er ikke sikkert at den måten vi har organisert skolevalgene hittil, er den ultimate løsningen, sier AUF–leder Eskil Pedersen til Dagbladet.

Han mener det er både fordeler og ulemper ved skoledebatter og at det derfor kan være fornuftig å diskutere hvilken form dette bør ha i framtiden.

Pedersen sier at ordningen med skoledebatter nå skal diskuteres internt i AUF, og at dette er noe de øvrige partiene bør gjøre, slik at man finner en løsning som alle blir fornøyd med.

I fjor var det unntaksordning etter 22. juli-terroren, og skoledebattene var byttet ut med valgtorg, der debattene var byttet ut med buttons og brosjyrer - en ordning Pedersen mener er fin da den gir informasjon om hva man står for.

Avisen har vært i kontakt med andre ungdomspartier som alle er klar på at ordningen med skoledebatter bør bestå.

Andreas Halse, leder i Sosialistisk Ungdom, mener det ville være synd om og paradoksalt om 22. juli-terroren får skape varige endringer i den demokratiske meningsbrytningen.

– Nå gjelder det å komme tilbake til den politiske normalen, der man tåler uenighet og politiske gnisninger, sier Halse, som påpeker at det er forskjell på å debattere og å dele ut propagandamateriale på stands.

Halse får støtte fra lederne i både FpU, og Unge Venstre på at ordningen med skoledebatter bør bestå. (ANB-NTB)