ELINE LØNNÅ

eline.lonna@lomedia.no

Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. Det skriver advokaten Sebastian Garstecki på NRK Ytring etter at dokumentaren "Berre ein polakk" nylig ble vist i Brennpunkt. For rettferdigheten er ikke blind, i hvert fall ikke den rettferdigheten som utøves i det norske rettssaler. Garstecki fortsetter: "Da jeg begynte min advokatkarriere var jeg også naiv. Jeg oppdaget imidlertid raskt at dersom jeg ikke tok mine polske klienters språkferdigheter, væremåte, kultur og kleskode i betraktning, så risikerte jeg at rettssystemet så på vedkommende som «bare en polakk»".

Advokatens poeng er at i Norge er ikke alle like for loven. Rettssikkerheten er relativ. Noen er "berre ein polakk", og da er det ikke så nøye for politi og påtalemyndighet at rettferdigheten oppfylles. Det aller mest tragiske eksemplet er nettopp dødsbrannen i Drammen i 2008, der sju polske bygningsarbeidere mistet livet og en ble alvorlig kvestet. NRK dokumenterer en særdeles slapp og slett etterforskning, der huseiers ansvar for forsvarlige boforhold ikke ble sett på som relevant. For politiet var det øyensynlig viktigere å forsøke å legge skylden for brannen på en av de mange arbeiderne som var stuet sammen der, enn å gå etter bakmennene som skor seg på å leie ut boliger som ikke bare er uegnet som bolig for mennesker – de er også livsfarlige. Når arbeidere gjøres til syndebukker mens eiere og bakmenn går fri, da er det ikke annet å si enn at vi står overfor et klassisk tilfelle av klassejus.

Etterspillet etter dødsbrannen i Drammen, der en av arbeiderne som bodde der ble siktet og dømt, men så frikjent, er en skam for Buskerud-politiet. Det er opplagt at her trengs det en opprydning i både holdninger og praksis. Men polakkers – og andre arbeidsinnvandreres – svake rettsvern henger trolig sammen med holdninger som er utbredt langt utover politiets rekker. Å snakke om "billige polakker" er i mange kretser sosialt akseptert. Det går nærmest sport i å skaffe seg den billigste polakken til neste oppgradering av boligen.

Arbeidsinnvandrernes status kan bare heves dersom det arbeidet de gjør verdsettes likt med arbeid utført av nordmenn. Dette henger nøye sammen med kampen mot sosial dumping og mot et arbeidsliv preget av bruk og kast av arbeidere. Organiserte og gode forhold, skikkelige arbeiderkollektiver og sterke fagforeninger må til, skal vi få et samfunn der alle har like rettigheter og likt vern.