Mandag mottok stortingspresidenten et forslag til ny tekst på moderne bokmål og nynorsk, 110 år etter forrige oppdatering.

De som reviderte loven i 1903, ville at Grunnloven fortsatt skulle fremstå i et konservativt språk, ifølge utvalget som nå legger fram forslag til ny språkdrakt.

Utvalget ble nedsatt i vår og ledes av jussprofessor Hans Petter Graver. Oppdraget var å levere grunnlovsteksten både på nynorsk og bokmål.

– Les også: Få støttet grunnlovsprotest

I mai la tidligere Frp-leder Carl I. Hagen fram et forslag til en modernisert tekst, utarbeidet av professor Finn-Erik Vinje. Men forslaget inneholdt bare en bokmålsversjon og gikk ikke gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen ville ha en bedre bokmålstekst og samtidig en nynorsk versjon. Graver håper at utvalget nå har bidratt med begge deler.

– Grunnloven står sterkt i det norske folk. Derfor er det ønskelig at den er utformet slik at flest mulig kan forstå den. Vi håper at vi med våre forslag har vært med på å legge grunnlaget for at Grunnloven kan fortsette å være betydningsfull for generasjonene som kommer, sier utvalgslederen.

– Les også: Rydder opp i Grunnloven

Språkdirektør Arnfinn Muruvik Vonen sier teksten fra Finn-Erik Vinje selvsagt har vært viktig i utvalgets arbeid. Han mener en språklig fornying av loven norsk juss bygger på, er svært viktig.

– Jeg er glad for at Stortinget har gitt mulighet til å få oversatt Grunnloven til moderne språk, slik at den kan være forståelig for folk i dag og være et betydningsfullt dokument for Norge. Den må ikke bare støve ned som et uleselig dokument, sier Muruvik Vonen, som selv har pløyd gjennom teksten.

– Det var ikke så enkelt! Det blir forhåpentlig enklere i tiden framover, sier han.

Ikke nok med at de gamle bestemmelsene med forankring i 1800-tallet har et gammelmodig språk. Ifølge etablert praksis skal også nye grunnlovsbestemmelser formuleres i samme gammeldagse språkform, går det fram av et forslag til språklig fornyelse av Grunnloven fra 2007/2008. Et problem i seg selv, påpeker Graver-utvalget:

– De fleste grunnlovsforslag forberedes og skrives i dag på Stortinget, av stortingsrepresentantene selv eller rådgivere i partigruppene. Det kan ikke forventes at de behersker skriftnormen fra 1903–revisjonen.

– Les også: Slik feiret Norge

Utvalgets bokmålsversjon inneholder litt andre og mer moderne løsninger enn Vinjes forslag gjør. Nynorskversjonen har utvalget lagt «mellom den nynorske tradisjonen og bokmålsversjonen».

– Det har likevel ikke vært til å unngå at nynorskoversettelsen har kommet til å ligge relativt nær opptil bokmålsversjonen i form. Hovedgrunnen er at en radikal oversettelsesmåte ville innebære for mange tolkninger, og formuleringer som kunne ha blitt oppfattet som tolkninger, skriver utvalget.

Forslaget vil nå bli sendt til alle stortingsrepresentantene. Så er det opp til dem om det skal til videre behandling i Stortinget.

Endringer i Grunnloven krever to tredels flertall på Stortinget. Hvis den «nye» Grunnloven skal kunne vedtas til grunnlovsjubileet i 2014, må forslaget være klart før 28. september. (ANB-NTB)