Christine Skårberg Dahl

csd@lomedia.no

«Trønderrock». Tygger vi litt på ordet dukker det fort opp flere artist- og gruppenavn.

For undertegnede står TNT som det største, men for andre kan det sågar være’n Åge eller’n Terje, eller kanskje deres Prudence fra 70-tallet som gjelder.

For noen kan det være trønderske «Lumsk». Kanskje ikke kjent for alle nordmenn, og er det ukjent for deg anbefaler vi en config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt

I dette bandet spiller det en telekommunikasjonsmontør. Ikke en hvilken som helst montør heller. EL & IT- klubbleder i Bravida Trondheim, Eystein Garberg, er en av to gitarister i bandet.

Han har vært med siden oppstarten i 2000.

– Det skjedde egentlig ved en tilfeldighet. Jeg var innom en instrumentforretning her i byen. På veggen hang det en lapp som averterte etter musikere til bandet «Lumsk». At de ønsket å satse på norske tekster, var nok én av grunnene til at jeg tok kontakt, smiler Eystein.

Sammen med de andre i bandet, tryller han frem rock, med rot i heavy metal, fusjonert med trillende folketoner, klingende klassiske strofer eller pulserende progressive rytmer inspirert av de som kunne den slags på 70- og 80-tallet.

– Den eksakte sjangeren er ikke så lett å plassere, så jeg kan egentlig ikke svare ordentlig på det, sukker Eystein.

Men la oss dra litt lenger tilbake i tid, da Eysteins musikalske eventyr begynte. Og vi må tilbake på barneskolen.

Forhandlingsevner

Da Eystein gikk i 4.-klasse, satte skolen han gikk på opp et prosjekt som innebar at alle elevene skulle lære seg et instrument. Eystein hadde kjempelyst til å lære å spille gitar, og satte det som førstevalg.

– Men sånn ble det ikke. Jeg ble plassert i den gruppa som skulle spille blokkfløyte! Jeg var så skuffa, og derfor startet jeg en skikkelig lobbyvirksomt for å få bytte gruppe, ler Eystein.

Han hadde forhandlingssnakketøyet i orden allerede da, og det tok ikke lange stunden før rektor skjønte at det ikke ville bli noen ny Steinar Ofsdal ut av denne gutten, og ga samtykke til at Eystein skulle få bytte til gitargruppa.

Eystein lærte seg å spille skikkelig gitar, så bra at da han begynte i 6.-klasse var han med å starte bandet «Fuzz & Vræng».

– Vi var et rockeband som spilte coverlåter. Mye Guns’n Roses og Metallica. Vi holdt sammen veldig lenge. Hvert år deltok vi på Ungdommens kulturmønstring, og vi kom videre til fylkesfinalen flere ganger. Ett år kom vi helt til landsfinalen, og det var nok høydepunktet for bandet, smiler Eystein.

Valgte elektro

«Fuzz & Vræng» gikk i oppløsning samtidig som bandmedlemmene skulle begynne på videregående. Det er ikke til å komme bort i fra at den unge Eystein lurte fælt på hvilken retning han skulle velge; musikklinja eller elektro. Flere av kompisene hans valgte musikklinja, og Eystein holdt nesten på å hake av for det han også, men så kom det han for øret at man måtte synge for å gå der.

– Og jeg kan overhodet ikke synge. Alle tror jo det at driver man med musikk så kan man synge også, men det er feil, så musikklinja ble det altså ikke, fastslår Eystein. En annen faktor for hvorfor det ble elektro, var at Eystein ønsket å ta en fagretning som ville gi ham en sikker jobb. Dermed ble det elektro med fokus på svakstrøm, deretter bar det ut i lære hos Telenor.

– På denne tida ble det liten tid til å spille, så jeg hørte mer på musikk den gangen, nikker Eystein. Men det skulle endre seg.

Rock på norsk

Og så hendte det altså at Eystein stakk innom instrumentforretningen TRE45 som i dag har navnet 4Sound. Og der hang lappen som søkte musikere til «Lumsk». Resten er historie.

I årene som fulgte skjedde det mye. Blant annet etter en demoutgivelse. Demoen slo så godt an at plateselskapene nærmest sloss om underskriften deres på en platekontrakt.

– Heldigvis er ikke vi et slikt band som hopper i taket og skriver under hva som helst. Vi gikk gjennom kontraktene med lupe, og jeg kan fortelle at det er mange kjeltringer der ute i platebransjen, konstaterer Eystein.

Flere av dem lovte gull og grønne skoger, men enden på visa var at bandet sto på bar bakke den dagen kontrakten gikk ut, uten verken opphavsrett eller penger.

– Og det var vi jo ikke interesserte i. Ingen av oss var ute etter å tjene masse penger på dette. Vi ønsket å spille musikken vår på mer hobbybasis, men å miste retten til å spille låtene i ettertid var det ikke snakk om. Vi kranglet fælt med noen selskaper, og engasjerte til og med advokater til å hjelpe oss, ler Eystein.

Den første plata var allerede spilt inn, men ikke utgitt, da det norske selskapet Tabu Records kontaktet bandet. Der fant medlemmene i Lumsk hva de søkte etter. Og med en kontrakt på tre album, kunne endelig Lumsk se fremover.

I 2003, et halvt år på overtid, slapp de endelig det første albumet sitt «Åsmund Frægdegjevar». Utgivelsen ble etterfulgt av en turné i Norge og i Skandinavia, og mottakelsen var veldig bra.

– Det var utrolig gøy. Det er deilig å kunne spille gitar på det nivået og jeg kjenner nå, siden det har gått en stund siden vi sto på scenen sammen, at det kribler veldig. Det er inspirerende å stå på scenen med bandet og høre at alt vi har øvet på og jobbet med funker, og at publikum er engasjert, smiler Eystein.

Fanskare i Danmark

Er det et land utenfor Norge som Lumsk virkelig har slått gjennom er det våre naboer i sør, Danmark. Hit reiste bandet rett etter at demoen var blitt gitt ut og gjennomførte flere konserter. Blant annet minnes Eystein konsertene i Aalborg som flotte opplevelser.

– Vi ble veldig godt tatt i mot, og vi har vært tilbake der og spilt flere ganger. Og nå, selv om det har gått lang tid siden vi har gitt ut noe nytt, får vi titt og ofte henvendelser fra fansen vår i Aalborg, og det setter vi jo veldig stor pris på, sier Eystein. Men det er ikke bare i Aalborg mottakelsen har vært god for Lumsk. Etter en større reportasje på dansk tv om Lumsk, som over én million dansker så i 2005 før jul, ble det konsert i Kongens by foran en fullsatt konsertsal på The Rock.

– Tv-produsentene ville gjøre noe annerledes og kom opp over til Norge for å lage et program om oss ute i skogen og greier. Det slo an hos det danske folket, og vi fikk nok en kjempeopplevelse på konsertscenen i Danmark, sier Eystein.

Første stipend

Lumsk gjorde seg godt bemerket også her hjemme. Et av de stolteste øyeblikkene i bandets historie, mener Eystein er da bandet mottok det første By:larm-stipendet i festivalens historie. Dette skjedde i Stavanger i 2005.

– Det kom helt uventet på oss. Vi spilte en konsert der og etter den møtte vi Danny Young fra Gluecifer. og Thomas Felberg fra We. Vi visste jo ikke at disse to satt i stipendjuryen. De ga oss masse skryt, forteller Eystein. Dagen etter ble bandet oppfordret av bookingbyrået til å møte opp på seansen hvor stipendet skulle deles ut.

– Vi dro, men fleipet fælt og skjønte ikke helt hva vi skulle der å gjøre. Da stipendet skulle deles ut, og navnet på bandet vårt ble ropt opp skjønte vi ingen ting, men etter hvert som det gikk opp for oss ble vi jo kjempeglade. Et stort øyeblikk, smiler Eystein. Stipendet var 100.000 kroner, og sørget for at Lumsk både kunne ha slippfest for det nye albumet sitt, og gratiskonsert for folket i Trondheim.

Annerledes nå

Men det skulle vise seg at dette å leve ut artistdrømmen på hobbybasis, og samtidig ha en fast jobb ved siden av, ikke bare var lett. At bandet hadde bestemt at dette prosjektet ikke var til å leve av, gjorde at vokalisten deres trakk seg.

– Hun var utdannet operasanger, og hadde nok andre ambisjoner enn hva vi hadde. Og da det begynte å bli slik at hun valgte andre prosjekter fordi de var bedre betalt, enn å være med på konserter med oss, måtte vi se oss om etter en ny vokalist. Og det fikk vi for noen år siden, forklarer Eystein.

Ved siden av dette var Eystein den eneste i bandet som var knyttet til en jobb som var fra klokka sju om morgenen til klokka 15 om ettermiddagen. De andre hadde mer fleksible arbeidsdager.

Etter plate nummer tre, gikk også kontrakten ut med Tabu Records, og dermed sto Lumsk uten noen faste planer for innspiling av neste plate. Men bandet består, og det fjerde albumet er de i gang med innspillingen av.

Men nå tar de det i eget tempo og det passer bra, mener Eystein. Ikke bare er Eystein klubbleder i Bravida, han er også sekretær i konsernutvalget i Bravida, han ble valgt til nestleder i Elektrikernes fagforening Trøndelag i våres, og er styremedlem i EL & IT Distrikt Trøndelag.

Ved siden av dette, har Eystein samboer og tre små barn som skal følges opp.

– Derfor er det greit å ta innspillingen når det passer oss, men jo, jeg kan være enig at det kanskje har tatt litt i overkant lang tid. Og jeg tror ikke vi blir ferdig med det første heller, sier Eystein.

Nytt materiale

Den kommende platen jobber de med hver for seg før de skal samles og mikse den. Eystein har bygget et lyd- og innspillingsrom hjemme, der han jobber med sitt bidrag til den kommende platen.

– Vi har innsett at ingen av oss er noen utpregede tekstskribenter, så denne gangen har vi fått lov til å sette musikk til dikt av André Bjerke. Han har oversatt en rekke utenlandske dikt og disse er vi i gang med å lage musikk til. Så leker vi med tanken om å lage musikk og få gjestevokalister til å synge de originale tekstene på sitt språk, men vi får se hvordan den planen går. Jeg tror uansett at det vil bli et godt album hvor folk vil høre at det er Lumsk som spiller, sier Eystein.

Deretter håper Eystein det vil bli nye runder med konserter.

– Ja, jeg håper det, men vi må få på plass det nye materialet først før vi setter opp konserter. Det er jo det beste, med tanke på at vi har ny vokalist og jobber med helt nye greier, sier Eystein. Når det blir, er altså uvisst. Det går nemlig ikke i stormende tempo dette.

– Nei, det er nesten slik, at Annelise (den nye vokalisten – Red.anm.), kommer til oss og lurer på hva som egentlig skjer noen ganger. Hun begynner nok å bli litt utålmodig nå, humrer Eystein, og ler enda høyere når Nettverk kommenterer at det er moro at de har fått med seg en så ung og lovende vokalist.

– Ja, ho va no ong da ho starta ja, så det har tatt ti deinj innspillinga her sjø, sier han på trøndersk.