Schjøtt-Pedersen var bekymret ettersom tida gikk og Grubbegata ikke ble stengt, men etter et møte på statsministerens kontor i januar 2008, var han overbevist om at Stang «forsto alvoret».

Møtet mellom Stang og Schjøtt-Pedersen fant sted etter at de lokale folkevalgte i byutviklingskomiteen i november 2007 gikk mot stenging av Grubbegata.

– Les også: Aasrud: – Det er mitt ansvar

I sin forklaring til 22. juli-kommisjonen, som ble offentliggjort torsdag kveld, sier Schjøtt-Pedersen at man ved Statsministerens kontor (SMK) oppfattet vedtaket som «oppsiktsvekkende» fordi kommunen på forhånd hadde fått en orientering om trusselbildet direkte fra politidirektøren - en orientering som for øvrig fant sted på Schøtt-Pedersens initiativ.

I forkant av møtet i byutviklingskomiteen hadde Schjøtt-Pedersen også et møte med sin partifelle Tone Tellevik Dal, som var gruppeleder i byutviklingskomiteen.

Etter dette møtet la SMK til grunn at når kommunen hadde full kunnskap om alvoret som lå i tilredningen, ville de gå for stenging, forklarer han til kommisjonen.

– Les også: Savnet økning av trusselnivået

Når tommelen likevel ble vendt ned for stenging, ble ordfører Fabian Stang kalt inn til et møte på SMK. Der møtte han på statsråd Schjøtt-Pedersens kontor.

«Stang fikk en grundig orientering, og det fremsto for Schjøtt-Pedersen som at ordføreren forsto alvoret i situasjonen, og at dette bidro til at kommunen snudde i saken», heter det i referatet.

– Jeg fikk vite at det kunne kjøres en bil med sprengstoff inntil Høyblokka. Da sa jeg til ham at dette var så alvorlig at bystyret må snu og akseptere stengingen, sier Fabian Stang til Dagbladet.

Stang fikk bystyret til å snu, og rundt tre uker senere bestemte bystyret at gata skulle stenges. Men problemet var ifølge ordføreren at Arbeiderpartiet la fram et forslag om en bebyggelsesplan, noe som forsinket hele stengingsprosessen.

– Les også: PST fikk det de ba om

Stang mener denne saken viser at demokratiske prosesser ikke egner seg i sikkerhetsspørsmål, og konstaterer i ettertid at regjeringen burde gjort noe umiddelbart for å sikre bygningene.

– I ettertid er det for meg en gåte at det ikke ble gjort noen midlertidige sikkerhetstiltak rundt bygningene med hensyn til den sikkerhetsrapporten regjeringen hadde, og som jeg hadde fått et lite innblikk i, sier ordføreren.

Når tiden etter dette likevel gikk uten at noe skjedde, svarer statsråd Schjøtt-Pedersen at dette bekymret ham. Bekymringen var også bakgrunnen for at SMK engasjerte seg i saken, selv om Fornyings- og administrasjonsdepartementet hadde det politiske ansvaret.

Saktere enn forventet

Schjøtt-Pedersen sier at han var overrasket over at planprosessen trakk ut i tid etter at stenging av Grubbegata var politisk avklart.

– Gitt prosjektets natur, tok kommunens behandling av saken lengre tid enn man hadde regnet med fra statens side, sier han til kommisjonen.

Schjøtt-Pedersen avviser at SMKs engasjement kan ha virket passiviserende overfor andre departements arbeid for sikkerhet og beredskap. Tvert om, sier han i en tilføyelse etter å ha lest gjennom referatet:

«Når SMK engasjerer seg, bidrar det til at vedkommende departement legger ekstra flid i håndteringen, slik en avdeling i et konsern vil gjøre hvis konsernledelsen engasjerer seg».

Likevel var Grubbegata ikke stengt 22. juli 2011. Terroristen Anders Behring Breivik kunne dermed uhindret parkere bombebilen rett utenfor Høyblokka. Bomben drepte åtte personer, påførte ti andre livstruende skader og førte til massive materielle ødeleggelser. (ANB-NTB)