ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

Mer enn 600 ganger har landsbybeboerne i Bi’lin på den palestinske Vestbredden demonstrert mot sikkerhetsmuren Israel har satt opp for å gjerde inn palestinerne. I slutten av februar feiret demonstrasjonene 10-årsjubileum, med flere tusen demonstranter. Den første fredagen i mars er det langt færre, men også denne dagen får innbyggerne i Bi’lin selskap av demonstranter fra andre steder i Palestina, Israel og resten av verden.

To drept

Israel mener sikkerhetsmuren er nødvendig for å hindre terrorangrep mot sivile på israelsk side av den såkalte grønne linjen, grensen som ble trukket opp etter seksdagerskrigen i 1967. Likevel er muren mange steder satt opp langt inne på palestinsk side av grensen. I byen Bi’lin stod muren opprinnelig rett på vestsiden av det siste huset i landsbyen. Det gjorde at beboerne i landsbyen som stort sett lever av landbruk, ble avstengt fra sine viktigste landbruksarealer.

Det israelske militæret tilbød seg riktignok å hjelpe beboerne å dyrke sine oliventrær andre steder, i stedet for der de gjennom generasjoner hadde drevet landbruk, men Bi’lin-beboerne ville ikke flytte. Derfor lenket de seg fast med kjettinger til de oliventrærne israelerne ville rive bort.

I de ti årene som er gått siden den første demonstrasjonen 20. februar 2005, har to demonstranter blitt drept. Den ene da han fikk en tåregassgranat i brystet i april 2009, mens søsteren hans ble kvalt av tåregass på nyttårsaften snaut to år senere.

Delseier

Totalt konfiskerte israelerne 58 prosent av landsbyens areal da muren ble bygget, men selv om palestinske protester mot israelske overgrep sjelden gir resultater, er Bi’lin et unntak.

– Den 4. september 2009 ga israelsk høyesterett oss medhold i at muren var ulovlig plassert, og snaut to år sendere, den 1. juni 2011, ble den opprinnelige muren fjernet, til fordel for en ny, flere hundre meter fra den opprinnelige. Det gjorde også at vi hindret bygging av 1500 nye boliger i bosettingen på den andre siden av muren, sier Dr. Rateb Abu Rahmah, mediekoordinator for Bi’lin-demonstrasjonene til Transportarbeideren.

Ikkevold

Den seieren har gjort Bi’lin til en rollemodell for demonstrasjoner i andre landsbyer på Vestbredden i Palestina.

– Årsaken er at vi har hele landsbyen med oss når vi demonstrerer, og at vi har klart å flytte muren fra der den opprinnelig ble bygget. Nå er det 67 andre landsbyer i Palestina som gjennomfører ikke-voldsdemonstrasjoner slik som her i Bi’lin, men vi skulle ønske at alle byer og landsbyer gjorde som oss, sier Rahman.

Det kan nok tenkes at det israelske militæret har en litt annen oppfatning av hvor ikkevoldelige Bi’lin-demonstrasjonene egentlig er, for ungdommer helt ned i 13-14-årsalderen har steinslynger som brukes til å kaste det meste mot de israelske soldatene. Å bli truffet i hodet av en stein fra en av disse slyngene er neppe spesielt helsefremmende.

– Vi ber ungdommene ikke kaste steiner på soldatene, fordi vi vil at det skal være ikkevoldelige demonstrasjoner. Likevel handler dette om aksjon og reaksjon. Ungdommene svarer bare på tåregassgranatene og gummikulene som blir skutt mot oss, påpeker Rahman.

Vil fortsette

I tillegg til de ukentlige demonstrasjonene organiserer Bi’lin-demonstrantene hvert år en internasjonal konferanse.

– Mange organisasjoner fra hele verden deltar, og vi har også hatt parlamentsmedlemmer fra utlandet til stede. I tillegg blir vi invitert til internasjonale organisasjoner for å snakke om vår ikkevoldelige kamp, sier han.

Selv om støtten er stor, skulle han ønske seg enda mer støtte fra vestlige politikere i posisjon.

– Vi har mange eksempler på politikere fra Vesten som har sagt offentlig at de har støttet oss da de selv satt i opposisjon i sine hjemland, men som er blitt langt mer forsiktig med støtten når de har havnet i regjering, sukker han oppgitt.

Det til tross, landsbybeboerne i Bi’lin kommer ikke til å gi seg. De vil stå opp og gi beskjed om at muren må bort hver eneste fredag, helt til den forsvinner fra palestinsk jord.

– Jeg håper jeg får oppleve et fritt Palestina i min levetid, men gjør ikke vi det, kommer barna våre til å fortsette demonstrasjonene, sier Dr. Rateb Abu Rahmah.

Tåregass og gummikuler

I bilen er vi en fra Palestina, en fra Tyskland, en fra Sør-Afrika og meg selv. Vi parkerer noen hundre meter fra muren, og de rundt 100 demonstrantene finner fram sine palestinske flagg. Dr. Rahman går i første rekke og roper ut slagord mot muren.

Jeg ser to israelske soldater som følger med oss, men vi kommer ikke en gang i nærheten av muren før det første skuddet kommer. En ung gutt blir truffet i låret av en gummikule. Haltende løper han i dekning.

Så kommer et par nye skudd og i en bue gjennom luften kommer det tåregassgranater. Vindene er sterk, så selve gassen blåser bort, men noen av ungguttene plukker opp granatene og kaster dem tilbake over muren med steinslyngene sine.

Jeg passer på å plassere meg slik at jeg har et tre mellom meg og soldatene, men for å få bedre utsyn trekker jeg meg lenger til siden, slik at det er 40-50 meter fra meg og bort til demonstrantene.

Et nytt skudd avfyres fra de israelske soldatene bak muren, men denne tåregassgranaten blir ikke avfyrt mot demonstrantene. Nå er det jeg som er soldatenes blink.

Heldigvis ser jeg tåregassgranaten komme, og før den treffer meg, går jeg et skritt til siden. Granaten farer forbi hodet mitt med en halvmeter klaring før den lander i gresset et par meter bak meg.

Granaten er mindre enn en colaboks, men gassen spruter ut til alle kanter. Det svir som besatt i øynene og halsen, og jeg trekker meg enda lenger unna.

Arrestasjoner

Det tar ikke lang tid før soldatene skjønner at de må ta hensyn til vinden og etter få minutter begynner tåregassgranatene å hagle fra den siden vinden kommer fra. Demonstrantene trekker seg lenger og lenger vekk fra muren, men ungdommene med steinslyngene gir seg ikke. De plukker opp tåregassgranatene og kaster dem tilbake over muren. De fleste av dem har verken gassmasker eller beskyttelse foran øynene, så hvordan de klarer å være i nærheten av tåregassen, er mer enn jeg forstår.

Plutselig ser vi ungdommene begynne å springe mot oss, og pansrede militærkjøretøy kommer i vår retning i stor fart. Vi kaster oss i bilen og prøver å komme oss unna. Særlig palestinerne ser livredde ut. Det har de også grunn til.

– Vi har mange aktivister fra hele verden, også fra Norge. Israelske aktivister deltar også, men vi har opplevd at israelske soldater har arrestert både palestinere, israelere og utlendinger som har stått side om side under demonstrasjonene. Mens israelerne og utlendingene har blitt løslatt etter kort tid, har enkelte av palestinerne blitt sittende i fengsel i opptil halvannet år. Det er ren rasisme, tordner Rahman.

Ingen palestinere blir arrestert denne fredagen, men fire franske demonstranter ifølge et palestinsk nettsted stifte nærmere bekjentskap med de israelske soldatene.

Dr. Rahman er derimot ikke redd for at slike arrestasjoner vil dempe lysten til å demonstrere mot muren i Bi’lin eller andre palestinske grensebyer.

– Gud lytter aldri til en taus person, så vi kommer til å fortsette demonstrasjonene, sier Dr. Rateb Abu Rahmah.