JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

I dag blåser både Dagsavisen og Klassekampen i trompeten samtidig. I moll. Det mange har visst en stund, og som Tronsmo bokhandel har fryktet, ble onsdag ettermiddag en realitet. Utleiegiganten Entra sa opp husleiekontrakten med den flotte bokhandelen og kulturinstitusjonen med virkning fra 1. august. I Kristian Augusts gate 19, hvor Tronsmo har holdt til i sine beskjedne lokaler siden 1973, har Entra planer om et 50 meter høyt nybygg i 13 etasjer.

Altså et bygg stort som bare faen, men det har ikke plass til Tronsmo – i hvert fall ikke til en anstendig husleie. Tronsmo er nemlig ikke den rikeste bokhandelen i skuffen, alternative kulturinstitusjoner er sjelden det. Men det er ofte derfor de er så viktige. VI trenger noe mer enn bare kremmerhus.

Tronsmo er noe så sjelden som en møteplass for BÅDE litteratur- og tegneserieinteresserte OG politisk bevisste og oppegående mennesker. Politiske radikale – ja, men hva gjør vel det? Også høyrefolk finner bøker hos Tronsmo de kan lese – eller i hvert fall bør lese. Tronsmo er unik.

Tronsmo er bokhandelen hvor Per Petterson, en av landets på alle måter flotteste forfattere, jobbet i 12 år før han debuterte. Og han har vært styremedlem i 20 år. Jeg husker fortsatt den gangen vi sammen smøg oss mellom bokhandelens overfylte hyller for noen år siden før jeg skulle lage et portrettintervju med ham til Kartell-Nytt. Han viste meg noen av bøkene jeg absolutt burde lese. Hans kjærlighet og takknemlighet lyste ut av øynene hans.

Og Jan Erik Vold, Norges ukronete konge av litteraturformidling, spesialist på å fremme andres forfatterskap – en ener til å framheve andre enn seg sjæl. Hvor mange ganger har ikke han lest dikt, sine egne – men mest andres – nettopp hos Tronsmo. Her har loffen, trikken og Gunvor Hofmo vandret hand og hand.

Og Mikael Wiehe, en blanding av Evert Taube og Cornelius Vreeswijk, Sveriges radikale stemme – en sång til modet. Wiehe er en Norgesvenn, var på landsmøtet til El og IT-forbundet på tirsdag, Konserthuset på onsdag – og har fortalt meg at han sjelden forlater Oslo uten et besøk hos Tronsmo.

Jeg veit ikke hvor mange fagorganiserte som jevnlig eller av og til besøker Tronsmo, men de som ikke legger turen innom eller noen gang har gjort det, bør gjøre et forsøk. Tronsmo har mer enn de fleste aner. Og har de ikke det du er ute etter der og da, så gjør de som bokhandlere alle andre steder – de bestiller det for deg.

Nå har Tronsmo fått kniven på strupen, for å sitere Petterson. Og Bjørn Smith-Simonsen, styreleder i Tronsmo og forlegger i Pax, sier følgende til Dagsavisen: «Entra vil tjene flere hundre millioner på bygget i Tullinkvartalet, mens noen vil tape på utbyggingen, deriblant Tronsmo. Det bør Entra kompensere.»

Entra sier ifølge samme avis at de har invitert Tronsmo til dialog, men at dette dessverre ikke har ført fram hittil. Jeg kjenner ikke mer til dette dialogforsøket, men jeg kjenner igjen retorikken og lusa på gangen. Språket er storkapitalens.

Tronsmo er altså på husleiejakt. For en del år tilbake var det noen i kulturlivet som snakket sammen – det er nemlig ikke bare i fagbevegelsen og sosialdemokratiet de dyrker denne praksisen.

Og han som snakket mest var Erik Rudeng, direktøren i stiftelsen Fritt Ord. Plutselig ble snakket omgjort til at stiftelsen gikk inn i et av patrisierhusene i Wergelandsveien og døpte det hele om til Litteraturhuset. Husleieregninga og en del attåt tok Fritt Ord. Resten er historie.

Derfor Knut Olav Åmås, dagens Erik Rudeng – hva med å sponse Tronsmo også? Om nødvendig.