Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Frode Jahren er bekymret over utviklingen som viser at kols er i sterk vekst, både i Norge og i resten av verden.

– Rundt 370 000 nordmenn er i dag rammet av kols og jeg ser at dette er en sykdom som rammer arbeiderklassen hardest, både her hjemme og ute. Om kort tid vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken i verden. Dette bør bekymre både politikere og faglige tillitsvalgte, sier han.

Håper Støre tar ballen

Frode Jahren setter sin lit til at den nye helseministeren Jonas Gahr Støre sammen med LO nå vil samarbeide om en ny nasjonal strategi mot kols.

– Jeg har håp om at Støre som selv har lang fartstid fra WHO er opptatt av dette, men også LO-leder Roar Flåthen bør være interessert i å gjøre noe med dette. Mange arbeidstakere blir jo syke på jobben, sier han.

Jahren mener at en god start er å ta dette opp som en egen sak i samarbeidskomiteen for LO og AP.

Spesielt utsatt er deler av industrien, transportsektoren og folk i jordbruket. Men vi har også mange kols-tilfeller fra jernbaneverksteder og ansatte i bygg- og anleggsbransjen.

Kjennetegnene er litt hoste, økt slimproduksjon og generelt dårlig form, men ikke alle vet at det er kols de har fått. Ifølge generalsekretæren har hele 150 000 nordmenn kols uten vite om det. Det finnes ingen medisin som kurerer kols, men jo før kols oppdages, desto mer effektiv blir behandlingen.

– En typisk kols-rammet er en mann i 40 + -alderen i manuelt arbeid, men også kvinner blir rammet av kols, sier han.

Konkrete tiltak

Jahren mener det er på tide å sette inn konkrete tiltak for tidlig diagnostisering av kolssyke og han skulle også sett et bedre behandlings- og rehabiliteringstilbud for kols-pasienter.

Men det er også behov for mer forskning på området.

Den norske professoren Vidar Søyseth har gjort banebrytende forskning på yrkesrelatert kols, etter at han i mange år jobbet som bedriftslege ved Aluminiumsverket i Årdal, men det er også behov for mer fakta om yrkesrelatert kols.

Jahren mener Norge bør opprette et nytt kolsråd og også etablere et nasjonalt kolsregister.

Farlige arbeidsplasser

Det er kjent at røyking er en hovedårsak til kols, men at en av tre utvikler sykdommen av andre årsaker, er ikke så godt kjent. Det er et stort behov for å spre informasjon om faren for kols.

Røykestopp-aksjoner på arbeidsplassen kan være et godt tiltak, men Jahren mener partene i arbeidslivet også burde sette fokus på yrkesrelatert kols.

– Faglige tillitsvalgte og verneombud bør spille en nøkkelrolle i denne satsingen, sier han.

Men han tror ikke det skjer, før sentrale politikere og tillitsvalgte løfter det fram.

– Vi har en plikt og et ansvar til å gå foran og vise vei. Det fagligpolitiske samarbeidet er unikt og hvis vi klarer å få på plass en god politikk på dette området, vil det være et godt eksempel for andre land som sliter med samme utfordring.