Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline.lonna@lomedia.no

Frode Rønning

frode.ronning@lomedia.no

Arbeidstilsynet har i en fersk rapport kartlagt risikoen for å komme alvorlig til skade eller dø på jobben. Konklusjonen er at at utenlandske arbeidere løper mye større risiko enn sine norske kollegaer. Sammenliknet med en norsk arbeider er det 1,26 ganger større sjanse for at en utlending vil dø på jobben, og 1,37 ganger større sjanse for alvorlig arbeidsskade.

De næringene med flest registrerte skader er bygg og anlegg (33 prosent), industrien (25 prosent) og i innleiefirmaer (14 prosent). Det er innen bygg og anlegg at Arbeidstilsynet finner den største forskjellen i risiko mellom norske og utenlandske arbeidere.

Blant utenlandske er det polakkene som topper ulykkesstatistikken, med 34 prosent av skadene. Deretter følger Sverige med 12 prosent og Litauen med 10.

Fortsatt mørketall

Forbundssekretær i Fellesforbundet Steinar Krogstad sier at forskjellen mellom norske og utenlandske arbeidstakere nok er enda større en tallene fra Arbeidstilsynet viser. Det skyldes underrapportering av skader og ulykker. Arbeidstilsynet viser til at så mye som 90 prosent av alvorlige arbeidsulykker trolig ikke varsles inn slik de skal.

– I noen tilfeller er det nok bevisst at skader på utenlandske arbeidstakere ikke rapporteres inn, mens i andre tilfeller er det nok mangel på kunnskap, sier Krogstad.

Han peker på at utenlandske arbeidere er en spesielt utsatt gruppe.

– De er i mange tilfeller midlertidig ansatt, utleid, de har mangelfull opplæring, språkproblemer og det er kulturforskjeller. I tillegg kommer at de jobber lange arbeidsdager i de mest risikoutsatte jobbene i de mest risikoutsatte bransjene. Alt dette bidrar til at utenlandske arbeidstakere er mer utsatt for ulykker.

Bare akutte skader

Krogstad mener rapportens dokumentasjon på antall skader har en svakhet, fordi den ikke inkluderer slitasjeskader.

– Norske arbeidere som blir lagt inn på sykehus og operert for slitasjeskader, kommer med i statistikken. Men utenlandske arbeidere reiser ofte hjem og kommer ikke tilbake, sier Krogstad.

Krogstad mener rapporten helt korrekt peker på det særlige ansvaret arbeidsgiver har når det leies inn utenlandske arbeidere:

– Rapporten påviser at det å leie inn utenlandske arbeidstakere, tilsier at arbeidsgiver må gjøre en ekstra innsats. Det betyr at arbeidsgiver må foreta en risikovurdering av jobben som de innleide skal gjøre og at en må sørge for tilstrekkelig opplæring.

Krogstad mener praksis ofte er det motsatte:

– Innleie blir som oftest tatt lettere på. Her er det betydelig avvik, og her må tilsynsmyndighetene sette inn tiltakene.

Ifølge Arbeidstilsynets rapport er skaderisikoen i innleie hele tre ganger høyere for utenlandske arbeidere innen vikarbyråbransjen.

Steinar Krogstad peker på at innleie gjerne blir ordnet bare noen timer i forkant av at de innleide arbeiderne må stille på jobb:

– Arbeidsgivere mener det er så enkelt å leie inn; du skaffer folk på et par timer. Men på så kort tid rekker du ikke å foreta en skikkelig risikovurdering. Bestillinger som er så omfattende, burde kreve mye mer av bedriftene, krever Krogstad.

Mangler opplæring

I rapporten fra Arbeidstilsynet kommer det fram at 22 prosent av de utenlandske arbeiderne som ble skadet ikke behersket språket på arbeidsstedet. 28 prosent av de utenlandske skadde hadde ikke gjennomført sikkerhetsopplæring, mens tilsvarende tall for norske var 16 prosent.

Steinar Krogstad og Fellesforbundet ønsker at bedriftene som leier ut folk, pålegges å gi norskopplæring.

– Det blir for enkelt å si at opplæringa skal knyttes til hvert enkelt prosjekt. Partene og Arbeidstilsynet må bli enige om at hvis du skal leie ut utenlandsk arbeidskraft, må en gå inn med språkopplæring. Det er ikke noe problem for Adecco å gjøre dette hos seg. Kostnaden for dette blir kanskje bare ei krone ekstra timen for den som skal leie inn.