Presidenten selv har satt navnet sitt under ett av forslagene.

– Det dreier seg om å utelukke at stortingsrepresentanter kan bli utnevnt til statssekretærer i regjeringen, sier stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap).

Forslaget støttes av representanter fra alle partier og har sin klare prinsipielle forklaring.

– Det er ikke i tråd med Grunnloven at kongemakten kan påvirke folkemakten på denne måten. I motsetning til statsråder, står ikke statssekretærene konstitusjonelt ansvarlige overfor Stortinget. Derfor bør de ikke hentes fra Stortinget, sier Andersen.

– Les også: Vil ha kortere stortingsferie

Vanligvis fremmes et 20-talls grunnlovsforslag mot slutten av hver stortingsperiode. Denne gang er det 42 av dem. En rekke av forslagene - men slett ikke alle - stammer fra arbeidet til Lønning-utvalget med å styrke menneskerettighetene i Grunnloven til 200-årsjubileet i 2014.

Blant øvrige grunnlovsforslag er avskaffelse av monarkiet, forbud mot atomvåpen, kommunalt selvstyre, jordvern og bortfall av regjeringens rett til å sende soldater til utenlandsoperasjoner uten stortingsvedtak.

Mange av forslagene vil falle, men noen har store sjanser for å bli vedtatt. Andersens statssekretær-forbud er ett eksempel, grunnlovsfesting av Norges Bank og den norske kronen et annet.

– Det er viktig å for en selvstendig nasjon å ha en sterk, norsk bank. Det må slås fast i grunnloven at vi skal ha vår egen bank og valuta, sier SV-representant Hallgeir Langeland til Dagsavisen. Han står bak forslaget sammen med representanter fra alle de andre partiene på Stortinget.

Seminarer

Et grunnlovsforslag fremmes i en stortingsperiode og voteres over i neste. For å bli vedtatt, må forslaget ha minst to tredelers flertall i Stortinget og minst to tredeler av representantene må være til stede når vedtaket fattes.

– At forslagene behandles av to ulike Storting, gjør det mulig for velgerne å si sin mening om dem i valg. Da blir det viktig at stortingsrepresentantene kjenner godt til forslagene som foreligger. Derfor ønsker vi å behandle alle de 42 forslagene i plenum, sier stortingspresidenten.

Han er også innstilt på å avholde egne seminarer på Stortinget om utvalgte forslag, for å sikre at flere enn representantene får komme til orde.

– Dette kan for eksempel gjelde menneskerettighetenes plass i Grunnloven og spørsmål om lovtekstens språkdrakt, sier Andersen.

Han sier Stortinget tar sikte på å starte behandlingen av grunnlovsforslagene straks etter nyttår. (ANB-NTB)