Helgebombe fra LO og Fagforbundet
LO og Fagforbundet mener at kommuneansatte bør jobbe oftere helg for å redusere ufrivillig deltid.
Heltids kommuneansatte må kunne jobbe to til fem flere helger i året i solidaritet med kolleger som jobber ufrivillig deltid, mener nestleder Gerd Kristiansen og leder Jan Davidsen i Fagforbundet.
- Det er ikke urealistisk at kommuneansatte i pleie og omsorgssektoren skal jobbe to til fem flere helger i året, sier leder Jan Davidsen i Fagforbundet til Kommunal Rapport.
Jan Davidsen støtter med dette de nye, oppsiktsvekkende signalene fra nestlederen i LO Gerd Kristiansen i Kommunal Rapports papiravis. Kristiansen ber kommunale arbeidsgivere kreve at arbeidstakere er på jobb når det er bruk for dem, også i helger.
- Retten til hele stillinger hos deltidsansatte bør komme foran heltidsansattes hevd på å jobbe hver tredje helg. Det kan være vanskelig for noen å takle, sier Kristiansen til Kommunal Rapport.
Mellom 70.000 og 115.000 jobber deltid i Norge, men vil jobbe mer. Hele 52 prosent av de 429.000 ansatte i kommunene jobber deltid.
Mangler ansatte i helger
Fagforbundene og arbeidsgiverorganisasjonene har i mange år har vært rykende uenig om hvor ofte ansatte i pleie- og omsorgssektoren bør jobbe helg. Spørsmålet om helgejobbing går rett til kjernen til problemet med ufrivillig deltid. Årsaken er at ansatte med full stilling normalt jobber hver tredje helg. Det skaper behov for arbeidstakere i deltidsstillinger som kan fylle vakthullene i helgene. KS og Spekter mener at problemet med ufrivillig deltid kan løses hvis heltidsansatte jobber to til fem flere helger i året. Dette ønsket er blitt blankt avvist av fagforbundene, men nå har både Gerd Kristiansen og Jan Davidsen endret syn.
- To til fem flere helger i året er ikke urealistisk. Vi vet jo at de som jobber i jernbanen, brannmenn og aluminiumsverk, alle steder der en jobber døgnet rundt, også jobber helg. Alle på sykehjemmene vet at når en går hjem, overtar noen andre. Det gjelder bare å finne fornuftige og forutsigbare løsninger. Det er viktig, for blant annet enslige forsørgere, sier Davidsen til Kommunal Rapport.
Politisk vepsebol
Med sine nye uttalelser går Davidsen og Kristiansen mye lenger enn det Arbeiderpartiet har gjort for å løse ufrivillig deltid. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) la nylig fram en stortingsmelding det hun slår fast at ønsket om redusert arbeidstid hos et flertall i pleie – og omsorgssektoren i kommunene fører til at andre ansatte må jobbe mindre enn de ønsker. Men Bjurstrøm unngår å provosere heltidsansatte kvinner i helsesektoren med å foreslå at de bør jobbe oftere helg i solidaritet med kolleger som jobber ufrivillig deltid. Det gjør derimot Kristiansen og Davidsen.
- For å redusere ufrivillig deltid må vi se på helheten. Vi må se både på økt grunnbemanning og det å være på vakt i helgene. Det mener vi er en helt naturlig utvikling som vi ikke kommer rundt hvis målet er hele stillinger, sier Davidsen.
- Bjustrøm unngår å øke hyppigheten av helger for å redusere ufrivillig deltid i den nye stortingsmeldingen. Bør hun bli tøffere i kampen mot ufrivillig deltid?
- Det er vanskelig å angripe et slikt praktisk problem på nasjonalt, politisk nivå. Behovene kan variere mye lokalt, og lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere må løse problemet.
- Feige arbeidsgivere
LO-nestlederen mener at lokale arbeidsgivere i kommunene må bli tøffere.
– Lokale arbeidsgivere er feige og redde for å ta diskusjonene med arbeidstakere. Slik er det med alle endringer, en møter motstand i utgangspunktet. Arbeidstakere skal være på jobb når arbeidsgiver har bruk for dem, og avtaleverket gir muligheter, sier Kristiansen.
– Det er ingenting i arbeidsmiljøloven som tilsier at ansatte ikke kan jobbe annenhver helg?
– Nei, det er helt korrekt. Jeg tror ikke det er behov for at arbeidstakere skal gå tilbake til å jobbe annenhver helg, men en må ta en diskusjon på hver enkelt arbeidsplass om hvordan en fordeler arbeidstiden. Det kan være at noen er interessert i å jobbe annenhver helg mot å ha fri midt i uka, sier Kristiansen.
222.000 personer jobber deltid i kommunene. Det er 52 prosent av de 429.000 personene som jobbet i kommuner og fylkeskommuner i desember i fjor. 77 prosent var kvinner og 23 prosent var menn.
Mellom 70 000 og 115 000 jobber deltid i Norge, men vil arbeide mer. Over halvparten av disse arbeider innen helse- og sosialsektoren. Omfanget er klart størst i kvinnedominerte yrker uten krav til lengre utdanning. De største gruppene er hjemmepleiere og omsorgsarbeidere.
Problemet med ufrivillig deltid oppsto i 1987, da ble partene enige om å redusere arbeidstiden med 2,5 timer per uke. Den reduserte arbeidstiden ble tatt ut i helgene, slik at man flere steder gikk fra å jobbe annenhver helg til å jobbe hver tredje helg. Dette etterlot mange hull i arbeidsplanene, som igjen blir bemannet med deltidsstillinger.
Verken tariffavtalen eller arbeidsmiljøloven er til hinder for at det kan arbeides annenhver helg. I praksis er arbeidsgiver avhengig av avtale med de tillitsvalgte om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden etter arbeidsmiljølovens § 10–5 (2) og nedkorting av den daglige arbeidsfrie perioden etter § 10–8 (3) for å få etablert en hensiktsmessig turnus. De tillitsvalgte kan da stille "krav" i forhold til hyppigheten av helgearbeid, for å inngå slike avtaler.
Arbeidsministeren vil utrede fortrinnsretten som deltidsansatte i dag har til ledige heltidsstillinger, med mindre det er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver, skjerpe inn drøftingsplikten mellom lokale parter og utrede en ordning der man kan få rett til stillingsbrøk i tråd med det man reelt sett har jobbet.
Kommuner skal også starte deltidsprosjekter. 164 virksomheter har søkt om få penger til deltidsprosjekter fra regjeringens deltidspott på 75 millioner kroner. I neste måned blir det klart hvem som får pengene.
Kilder: KS, Spekter og Arbeidsdepartementet.
Flere saker
222.000 personer jobber deltid i kommunene. Det er 52 prosent av de 429.000 personene som jobbet i kommuner og fylkeskommuner i desember i fjor. 77 prosent var kvinner og 23 prosent var menn.
Mellom 70 000 og 115 000 jobber deltid i Norge, men vil arbeide mer. Over halvparten av disse arbeider innen helse- og sosialsektoren. Omfanget er klart størst i kvinnedominerte yrker uten krav til lengre utdanning. De største gruppene er hjemmepleiere og omsorgsarbeidere.
Problemet med ufrivillig deltid oppsto i 1987, da ble partene enige om å redusere arbeidstiden med 2,5 timer per uke. Den reduserte arbeidstiden ble tatt ut i helgene, slik at man flere steder gikk fra å jobbe annenhver helg til å jobbe hver tredje helg. Dette etterlot mange hull i arbeidsplanene, som igjen blir bemannet med deltidsstillinger.
Verken tariffavtalen eller arbeidsmiljøloven er til hinder for at det kan arbeides annenhver helg. I praksis er arbeidsgiver avhengig av avtale med de tillitsvalgte om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden etter arbeidsmiljølovens § 10–5 (2) og nedkorting av den daglige arbeidsfrie perioden etter § 10–8 (3) for å få etablert en hensiktsmessig turnus. De tillitsvalgte kan da stille "krav" i forhold til hyppigheten av helgearbeid, for å inngå slike avtaler.
Arbeidsministeren vil utrede fortrinnsretten som deltidsansatte i dag har til ledige heltidsstillinger, med mindre det er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver, skjerpe inn drøftingsplikten mellom lokale parter og utrede en ordning der man kan få rett til stillingsbrøk i tråd med det man reelt sett har jobbet.
Kommuner skal også starte deltidsprosjekter. 164 virksomheter har søkt om få penger til deltidsprosjekter fra regjeringens deltidspott på 75 millioner kroner. I neste måned blir det klart hvem som får pengene.
Kilder: KS, Spekter og Arbeidsdepartementet.
