Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Høin, som i dag innleder på LO Stats landskonferanse rister på hodet når han leser uttalelser med sentrale tillitsvalgte i LO som forsvarer EØS-avtalen.

- Jeg forstår at LO-leder Roar Flåthen og forbundsleder Arve Bakke har sine grunner til å forsvare EØS-avtalen, men jeg skulle ønske at de ikke tok alt som kom fra EU for god fisk.

Har gode muligheter

- Vi har i motsetning til EU-land en unik mulighet med EØS-avtalen til å stille kritiske spørsmål om avtaleverket er i strid med våre arbeidslivrettigheter. Vi har større handlingsrom med EØS-avtalen. Den muligheten må vi snart benytte oss av. Også LO må ta dette mer på alvor, sier han. Høin er bekymret og mener utviklingen etter en rekke dommer går i negativ retning.

- Er våre grunnleggende rettigheter i forhold til den norske arbeidslivsmodellen truet? Er EØS-avtale i strid med våre grunnleggende rettigheter? Hvis det er tilfelle, bør vi reforhandle den. Hvis EU ikke ønsker det, bør vi diskutere hvorvidt vi er tjent med EØS-avtalen i det hele tatt. Men det er en annen diskusjon. Akkurat nå mener jeg vi må komme i dialog med EU. Det haster, sier han. Høin mener fagbevegelsen snarest mulig bør signalisere dette ovenfor den sittende regjering.

- Blir det en et regjeringsskifte neste høst og høyresiden får makten, blir det enda vanskeligere å få gjennomslag, sier han. Da EØS-avtalen ble forhandlet fram ble det ifølge Høin ikke stilt mange spørsmål om retten til kollektive forhandlinger og arbeidskamp da dette ble ansett som et nasjonal anliggende.

Kritiske tillitsvalgte

Det ulmer på grasrota i LO. Også i LO Stat er det mange tillitsvalgte som vil at LO-kongressen i mai skal vedta å ta ut arbeidslivsdelen i EØS-avtalen.

- Vi må forsvare våre faglige rettigheter. Norske myndigheter må arbeide for å endre EØS-avtalen slik at den ikke skal kunne overstyre eller sette til side arbeidsmiljøloven og våre tariffoverenskomster, sier Vidar-Lorang Larsen fra LO Stat Østfold. Bak uttalelsen til Lorang Larsen stiller også delegatene fra Buskerud, Vestfold, Telemark og Østfold seg.

- Vi er allerede overbevist om at viktige rettigheter er truet, men det er fint å få en skikkelig gjennomgang av regelverket nå av advokat Geir Høin fra Fagforbundet, sier Lorang-Larsen.

Stort sprik

Selv om Høin i starten av foredraget nevnte at det hadde skjedd en del positive endringer etter at EØS-avtalen ble inngått i 1992, var resten av foredraget uten optimistiske toner.

Han åpnet heller ikke for en generell EU-debatt.

- Som dere vet er det et stort sprik mellom den politiske eliten og folkets røst i EU-spørsmålet så det skal vi ikke snakke om i dag, men er det konkrete spørsmål om arbeidslivsrettigheter så tar vi gjerne diskusjonen, sa han.

Så gikk han over til å tegne et dystert framtidsbilde med mer sosial dumping, dårligere pensjonsordninger og lavere lønn for norske arbeidstakere hvis utviklingen fortsetter. Høin mener det er grunn til å tro at EU-prinsippene om retten til fri bevegelse av arbeid og tjenester er i strid med grunnleggende rettigheter og internasjonale konvensjoner. Avgjørelser i EU-domstolen de siste årene viser at retten til kollektive aksjoner underordnes prinsippet om fri bevegelse.

Ifølge advokaten har de siste års domsavgjørelser begrenset landenes råderett i arbeidslivspolitikken. Og han trakk flere ganger frem de fire dommene, populært kalt Laval-kvartetten, som skrekkeksempler. Den første dommen, som ga navn til hele kvartetten, kom i desember 2007 og slo fast at aksjonene fra svensk fagbevegelse mot den latviske bedriften Lava lun Partneri var ulovlige.

Lavalkvartetten gir sosial dumping

Den tidligere generalsekretæren i Den europeiske faglige samorganisasjonen, John Monks, har omtalt Lavalkvartetten som «License to social dumping». Det er Høin enig i. Han mener Lavalkvartetten legger til rette for både sosial dumping, et todelt arbeidsmarked og at dommene passer dårlig over ens med den nordiske arbeidslivsmodellen.

Det mener også professor Stein Evju som ifølge Høin mener at selve fundamentet for de kollektivavtalerettslige ordningene og tariffsystemet er truet.

Høin forteller at hans forbund, Fagforbundet, vil foreslå at LO-kongressen skal gå inn for at arbeidslivsspørsmål og faglige rettigheter tas ut av EØS-avtalen. Han presiserer at det ikke er snakk om å si opp hele avtalen, men at dette handler om å forhandle om retten til arbeidskamp og kollektive forhandlinger for å forsvare norske arbeidstakers rettigheter.

Uakseptabel EØS-avtale

Konklusjonen til Høin var heller ikke vanskelig å tolke: Ingen tvil om at advokaten mener mener dagens EØS-avtale gjennom nye direktiver og rettsavgjørelser i EU-domstolen har fått et omfang på arbeidslivsområde langt utover det akseptable.

Høins hovedbudskap var at fagbevegelsen bør stille flere spørsmål ved om grunnleggende rettigheter som streik og kollektive forhandlinger trues av nåværende EU-lovverk

- LO må ta initiativ ovenfor den sittende regjeringen og be dem være mer offensive ovenfor EU. De må stille spørsmål om EØS er på kollisjonskurs med grunnleggende rettigheter som vi har gjennom den norske arbeidslivsmodellen, gjentok han flere ganger. Han mener at Norge er i en særstilling i forhold til de andre nordiske landene som er EU-medlemmer og kan stille spørsmål om arbeidslivspolitikken til EU etter Lavalkvartetten.

- De andre nordiske landene, inkludert Sverige, er også kritiske til arbeidslivspolitikken, men de er bundet på hender og føtter fordi de er EU-medlemmer. Her må Norge gå foran, sier han.

Mye positivt også

For å balansere og for å muntre opp foredraget trakk Høin fram at det også hadde skjedd positive ting siden 1992. Av positive ting var reglene om virksomhetsoverdragelser, arbeidstidsdirektivet, diskrimineringsreglene og Albany-doktrinen i EU-domstolen i 2000.