Innføringen av Reform 94 førte til at yrkesfagene ble for teoritunge for mange elever. Det gikk spesielt utover de elevene som velger yrkesfag nettopp fordi de ønsker seg et mer praktisk alternativ. Resultatet er at altfor mange ungdommer faller fra eller bruker mange år ekstra på å fullføre videregående skole.

Skal vi få flere til å fullføre, må vi tenke annerledes. Derfor innfører vi en ordning med praksisbrev i alle fylker som et supplement til yrkesfaglig videregående opplæring. Det er et toårig og praktisk løp der elevene har yrkesrettet norsk, matematikk og samfunnsfag og de starter opplæringen på en arbeidsplass fra dag én. Tilbudet er spesielt rettet mot elever med svake resultater fra ungdomsskolen, og som har lite motivasjon for ordinær skole.

Praksisbrev er blitt prøvd ut i flere fylker med gode resultater. 70 prosent av dem som har deltatt har fått seg jobb. En forskningsrapport slår fast at uten praksisbrevordningen ville mange av deltagerne trolig ha falt fra, og gjennomføringen anses som «overraskende god». Evalueringen viser også at flertallet fortsatte videre fram mot fagbrev ved å gå i lære etter to år med praksisbrev.

Målet vårt er fortsatt at så mange som mulig av dem som starter på yrkesfag, skal ta et fag- eller svennebrev, men for noen kan et praksisbrev være det som gjør at de faktisk fullfører videregående. For å sikre at praksisbrevordningen blir et tilbud til dem som virkelige trenger det, blir ikke ordningen søkbar nå. Elever kan melde sin interesse for å ta praksisbrevet når de søker videregående opplæring.

Det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden. Men er det én ting vi vet ganske sikkert, så er det at vi vil mangle fagarbeidere i tiårene som kommer. Innføringen av praksisbrev er et viktig tiltak for å utdanne flere enn vi gjør i dag.