ØYSTEIN BRÅTHEN (tekst)

MORTEN HANSEN (tekst og foto)

morten.hansen@lomedia.no

– Vi har allerede i dag for mye midlertidighet. I påvente av nye omorganiseringer, går vi med på midlertidighet. Når det nå blir mulighet til å ansette flere på denne måte, vil det bare forsterke seg. I dag har vi i alle fall muligheten til å presse på for å få noen av disse over i fast stilling. Den muligheten mister vi med denne loven, sier Tove Kristin Brekke, kretsleder i Postkom Midt-Norge.

Hun og resten av kretsstyret er bekymret følgene av den nye arbeidsmiljøloven.

Samleside: Striden om arbeidsmiljøloven

Fra fire til tre år

Fast arbeid skal være hovedregelen, men det gis generell adgang til midlertidige ansettelser. Kompromisset de fire partiene er enige om sier at rett til fast jobb kommer etter tre år. Dagens regler sier fire, mens Venstre i utgangspunktet krevde to år.

– Dette er viktig for alle som vet hvordan det er å gå uten sikkerhet for jobben, sier Sveinung Rotevatn (V).

Avtalen ble presentert på en felles pressekonferanse i Stortingets vandrehall, og Kjell Inge Ropstad (KrF) la vekt på at det er klare begrensninger på bruken av midlertidige i lovforslaget.

Flere utrygge arbeidsplasser

De begrensningene tror ikke de tillitsvalgte i Postkom Midt-Norge noe på.

Hvem tror at dette skal få flere i arbeid, spør Knut Marius Lydvo, 1. nestleder i kretsstyret.

Han spår at det blir flere i utrygt arbeid – ikke flere i arbeid.

– Det blir ikke flere arbeidsplasser. Bedriftene begynner ikke å ansette flere, bare fordi de kan ansette midlertidig. Dagens regler tillater allerede midlertidighet. Og det er også rom for å gi folk som står utenfor arbeidslivet i dag, en mulighet til å prøve seg. Avtalen for inkluderende arbeidsliv ligger der. Den blir bare ikke brukt, fastslår Lydvo.

Nok fleksibelt

Arbeidsminister Robert Eriksson har argumenter med at det vil bli mer fleksibilitet både for ansatte og arbeidsgivere.

– Hvor mye mer frihet og fleksibilitet blir det nå egentlig. Det er ikke lett å stå alene og si nei når sjefen ber deg om å jobbe mer overtid? Og argumentet med at nå får folk muligheten til å prøve seg, og at arbeidsgiver får se om den ansatte passer til jobben, skjønner jeg ikke. Vi har allerede en prøvetidsordning på seks måneder. Hvor mye mer tid trenger arbeidsgiver for å finne ut om noen passer, spør Jørgen Øvrewall, kretsstyremedlem i Postkom Midt-Norge.

Han konstaterer at mange, ikke bare fagbevegelsen, er kritiske.

– Hvorfor lytter ikke Eriksson og regjeringen til ekspertene som uttaler seg, spør Øvrewall.

Flere endringer

Den nye loven vil få flere endringer i tilligg til den delen som omhandler midlertidig ansatte. Gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid der det er lokal avtale med tillitsvalgt, og tariffavtale, blir 12,5 timer per dag. Gjennom samtykke fra Arbeidstilsynet kan den økes til 13 timer.

Ukentlig og månedlig overtid der lokale tillitsvalgte godtar det, og virksomheten har tariffavtale, øker fra 15 til 20 ukentlig og fra 40 til 50 timer i måneden. Arbeidstilsynet må gi tillatelse.

Det vil bli en heving av aldersgrensen for oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven fra 70 til 72 år. Ingen bedrifter kan ha lavere interne aldersgrenser enn 70 år, dersom det ikke er begrunnet i helsekrav eller sikkerhetsrisiko. Partiene er enige om å se på aldersgrensene i staten.

I tillegg vil retten til kollektivt søksmål fjernes, straffen for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven økes, og det innføres lovfestet aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp.

Fagbevegelsen er ikke hørt

– Endringene i arbeidsmiljøloven, innebærer en klar svekkelse av arbeidstakernes rettigheter. Verken innvendingene som kom fram under Stortingets høring om saken, eller de massive folkelige protestene, synes å ha gjort nevneverdig inntrykk på partiene, sier LO-leder Gerd Kristiansen.

Den eneste endringen de fire partiene gjør i forhold til regjeringens forslag om midlertidige ansettelser, er å redusere grensen for hvor lenge man kan gå midlertidig i samme stilling.

– Isolert sett er LO ikke uenig i en slik endring. Problemet er at den bare har en verdi på papiret for svært mange. For de fleste midlertidige ansatte er den enten ikke aktuell, fordi de går i seriemidlertidighet mellom ulike arbeidsgivere eller ulike jobber, eller fordi de uansett «luftes» av arbeidsgiver før grensen nås, sier LO-lederen.

Kristiansen er klar på at fagbevegelsen ikke vil gi opp kampen for faste, hele stillinger i norsk arbeidsliv:

– Vi konstaterer at de fire partiene har et solid flertall i Stortinget for å vedta de foreslåtte endringene. Vi vil imidlertid gjøre vårt for at arbeidslivsspørsmål blir en hovedsak både i kommunevalgkampen vi nå står overfor, og i stortingsvalgkampen i 2017. Da vil vårt mål være å få et stortingsflertall som kan reversere de endringene som nå blir vedtatt, sier hun.