LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

– Jeg er elektromann, jeg er griseheldig, sier Vegard Jelstad, daglig leder i Krøderen elektro.

Han har blitt invitert til å prate under fremleggingen av NHOs kompetansebarometer 2015, som slik det allerede har blitt kjent viser at næringslivet sliter med å få tak i arbeidskraft særlig innen yrkesfaglige grener. Slik som elektro, Teknikk og industriell produksjon (TIP) og byggfag.

Les også: NHO-medlemmene trenger masse fagfolk

Han benytter anledningen til å fortelle om hva som er ståa på norske byggeplasser, ettersom det er hos byggfag mangel på arbeidskraft er absolutt størst.

– Det er klinkende klart at byggfag har altfor dårlig rekruttering. Det er altfor mye innleie og byggeplassene i dag er de ikke de koselige byggeplassene de en gang var, nå snakker flere utenlandsk enn norsk. Jeg mener språket på byggeplassen skal være norsk, sier Jelstad, som legger til at man ser samme utviklingen innen malerbransjen, der er de norsktalende yrkesutøverne helt forsvunnet.

– Elektro har det beste faget, den beste oppfølingen og gode søkertall. Vi har vært vernet litt av systemer og regler som har tatt vare på faget. Jeg utfordrer nå byggfag til å ta tak. Bransjen må få på plass lærlinger og håndverkere som vil drive med yrket. Det som skjer i den bransjen nå er at de store bedriftene sier opp håndverkere for å bare drive med innleie, og tror dere dem de leier inn er norske, tar dere feil, sier Jelstad.

Prisvinner

Det er ikke helt tilfeldig at NHO har valgt akkurat ham til å snakke i dag. I fjor vant selskapet NHOs pris som årets lærlingselskap. Bedriften går godt samtidig som andelen lærlinger er høy. De er rundt 100 ansatte, hvorav 28 lærlinger, 59 montører og 12 ingeniører – alle de sistnevnte har vendt tilbake til selskapet.

Jelstad setter pris på å ha lærlinger, og behandler dem som enhver annen ansatt i selskapet. Hver dag skal være en god dag, er det første han lærer sine lærlinger, for en fornøyd ansatt er en produktiv ansatt. Å være proff leder i møte med de unge er viktig, mener han. Men han har et hjertesukk:

– Av de 28 sitter jeg kanskje igjen med 14. Halvparten forsvinner. Av de 14 sitter jeg kanskje igjen med ti fordi det er fire jeg ikke selv vil ha. Så de fleste forsvinner fra meg, sier han.

Han kunne ønske seg flere fagskoler som var mulig å ta på kveldstid.

Mismatch

Apropos sistnevnte, bortsett fra at næringslivet blant NHOs medlemmer tørster etter folk med yrkesfaglig bakgrunn, der 25 prosent av medlemsbedriftene har behov for byggfagsutdannede, 24 TIP og 18 prosent har behov for folk som har gått elektro, er det også et sug etter folk som har gått fagskole og også ingeniører.

Alt i alt går seks av ti NHO-selskaper rundt med udekkede behov fordi de ikke har fått fatt på rett kompetanse. NHO-leder Kristin Skogen Lund ser at her må noe gjøres.

– Det er en mismatch mellom næringslivets behov og studievalg.

Hun mener fagarbeid er grunnmuren i norsk næringsliv.

– Uten det mislykkes vi med å oppfylle næringslivets behov.

Videreutdanning god løsning

Samtidig understrekes det at det også finnes alternative måter å tilfredsstille de udekkede behovene, nemlig gjennom videreutdanning.

– Vi må legge til rette for at ansatte får kontinuerlig videreutvikling gjennom arbeidslivet og er rustet til å møte omstillingen vi vet vil komme, sier Lund.

Det er NIFU som i praksis har gjennomført undersøkelsen. Forskningsleder Espen Solberg kan i så måte melde om følgende: Ni av ti i undersøkelsen sier det er aktuelt å heve kompetansen til dagens ansatte, men da fortrinnsvis gjennom kursing internt for å unngå tidkrevende prosesser med påfølgende fravær. 40 prosent legger til rette for at de ansatte kan få fagskoleutdanning.

Når det gjelder nyansettelse ser sju av ti på dette som en måte å få dekket sine behov. Å ansette fra utlandet kommer lenger ned på listen, men en av fire ser dette som aktuelt.

Tilbake til håndverkerfag oppgir de fleste bedriftene uansett størrelse at de trenger dette. Men jo større bedriften er, desto mer er bedriften sugen på ingeniører. Blant bedrifter over 250 ansatte har åtte av ti behov for ingeniører. Hvor folk er utdannet, spiller egentlig ikke så stor rolle.

Ønske om folk med bachelor øker på tilsvarende måte etter størrelse.

Lærlingplass

Det går på selskapene selv løs. Fire av ti selskap oppgir at kompetansemangel har ført til at de har latt være å utvide virksomheten eller at de har tapt kunder eller markedsandeler. Nesten 20 prosent har måttet redusere virksomheten. Sånn var det også i fjor.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fremhevet blant annet at det er ting på gang når det gjelder fagskole, blant annet er det en stortingsmelding på gang og et utvalg om tematikken er nedsatt.

– Nå er det mange i undersøkelsen som etterspør fagskoleutdanning, men jeg tror grunnen til at det ikke er flere, er at mange ikke kjenner til hva det er. Det må fremsnakkes mer, sier han.

Han trekker ellers frem at det nå er lettere å få generell studiekompetanse også med fagbrev og peker dessuten på satsningen på Y-veien, som lar deg søke opptak til enkelte høyere utdanningsinstitusjoner uten generell studiekompetanse.

– At over halvparten av NHO-bedriftene trenger fagarbeidere, må vi fortsette å dunke inn. Der bidrar også yrkesfagløftet til positiv oppmerksomhet. Men, sier han,

– vi trenger ikke bare flere søkere, vi trenger også at flere sitter igjen med fagbrev. Der er et av de største problemene at 8000 står uten lærlingplass.

Politikerne forsøker å bidra her via ordninger som økte lærlingtilskudd og ved skjerpet bruk av lærlingklausul i offentlig anskaffelsesregelverk, forklarer han, og oppfordrer bedriftene til å ta sin del av ansvaret for å løse egne rekrutteringsproblemer og egen bransjes rekruttering.

Foreslår håndverker-skattelette

At søkertall for yrkesfag gikk opp i år, mener Jelstad i Krøderen Elektro vi må ta til oss.

– Vi må fortsette å fremsnakke, fortsette å ha positive holdninger til yrkesfag. Det handler om hva vi sier og går ut med. Det er ikke arkitekten eller ingeniøren som har bygget landet, det er håndverkeren, sier han.

Han viser til en opplæringsbedrift i Møre og Romsdal som var opptatt av å få inn jenter i elektrofaget og fikk inn 17 i opplæring i der. I hans egne hjemtrakter, Buskerud, har man ikke pratet så mye om dette og der er tallet fem.

– Det handler om å gå foran, fortelle hva du ønsker og hva du har lyst til, så får du det.

Selv fikk han lyst til å bli daglig leder etter hvert, og ble det selv om han bare har to års yrkesfaglig videregående som bakgrunn.

– Det er lett å lykkes hvis du vil lykkes, sier han.

Ellers tar Jelstad til orde for mer sløyd og håndarbeid i skolen. Han har også tro på mulighet for skattelette for bruk av håndverkertjenester, for å få vekk useriøse selskap.

Og så har han et lite stikk til kunnskapsministeren.

– Greit nok med skjerpet bruk av lærlingklausul i offentlig anskaffelsesregelverk, men det gjelder vel kanskje ikke for oppdrag av verdi under 500.000, brumler han.