JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Forrige uke var jeg på Civita-frokost. Jeg har vært der flere ganger tidligere – det er ofte verdt besøket. Og en fin øvelse i å komme seg opp om morran – de starter på slaget 08.00.

Salen er riktig nok full av markedsliberalister og politisk høyreorienterte – men hva gjør vel det om debatten og innleggene er gode. Og det er de påfallende ofte om ikke enighet i saksinnhold er det eneste kriteriet for god meningsdannelse.

Jeg er opplært til det motsatte – at det er viktig å være på de arenaer der ikke alle mener det samme. Det er da du har muligheten til å lære noe nytt, ikke bare få bekreftet det du visste eller trodde på forhånd. Fordi jeg ikke deler det politiske utgangspunktet Civita er tuftet på, er det derfor lærerikt å være til stede når de diskuterer politikk og vesentlige samfunnsspørsmål. Og det gjør de svært ofte.

Hermed er alle fagorganiserte og lesere av frifagbevegelse, uansett politisk grunnsyn, oppfordret – det er slett ikke så ille som dere antagelig tror! Smørbrød og kaffe er gratis, og den som vil kan sikkert får håndhilse på Kristin Clemet, en av de absolutt skarpeste knivene i høyre- og civitaskuffen.

Tirsdag 17. mars var tittelen på frokostmøte «Fortsatt norsk landbruk?» Et tema som mer enn noe annet burde trekke bønder til by’n. Så var neppe tilfellet. Det nærmeste vi kom var antagelig en journalist fra Lørenskog – og han er nok bare å regne som bonde i Vålerenga-klanen perspektiv. Men der går jo også grensa ved Ulven-krysset.

Landbruksminister Sylvi Listhaug var imidlertid der – og hun er oppvokst på gård. Listhaug kunne berolige de mer bekymrede i forsamlingen at svaret på spørsmålet til Civita er ja. Norsk landbruk er ikke nedleggingstrua. Landbruksministerens bevis for dette er at investeringslysten hos norske bønder er stor – norske bønder har investert millioner av kroner i mange år.

Så listet hun opp mål og virkemiddel for dagens regjering:

– Øke matproduksjonen – flere må få muligheter til å leve som bonde.

– Mer effektivt landbruk.

– Mer optimisme i næringa, slipp ungdommen til.

– Det er ikke gårdens størrelse det kommer an på, men hva du får ut av den.

Vakkert – ikke sant? Og vi ble nesten på gråten da Listhaug annonserte at hun gledet seg til årets jordbruksforhandlinger – det hun kalte mais skjønneste eventyr. At det kommer mer frihandel, blant annet som en følge av TTIP-forhandlingene mellom EU og USA, var en malurt i begeret for noen av oss, men antagelig en glede for arrangøren og brorparten av gjestene.

Den festligste delen av dette frokostmøte skjedde nesten mot slutten og i debatten. Det var nemlig flere journalister enn undertegnede og Alf Skjeseth fra Klassekampen som hadde funnet veien til Cafe Christiania denne morgenen. Opp spratt nemlig Drude Beer, kommentator i avisa Nationen (hun har sjøl skrevet en kommentar om sin opplevelse av dette på side 2 og 3 i lørdagens Nationen). Beer spurte statsråd Listhaug om det ikke var litt stusslig å være statsråd for en gruppe mennesker som hun sjøl ser på som så bakstreverske, trangsynt, redde og hjelpeløse som norske bønder.

Noen av oss tenkte at der fikk hun den. Men Listhaug ble på ingen måte satt ut, hun har tross alt gått på civita-skolen og tatt langt mer enn bare grunnkurset. Hun svarte Nationens utskremte: Det må være mer stusslig å være bonde og lese Nationen, for der er alt svart.

Da var det noen som lo. Men disse var verken bønder eller fra Lørenskog. Jeg skjønte at det var på tide å gå. For med ett var alt blitt så underlig – jeg var visst kommet på feil klode.