– Lekkasjene fra statsbudsjettet som skal legges fram etter valget er mye viktigere enn årets budsjett. Det ville være veldig dumt av de rødgrønne å dele ut alle godbitene nå, sier Aarebrot til NTB.

– Dersom de rødgrønne neste sommer skulle kunngjøre at formuesskatten for arbeidende kapital skal fjernes, vil de stikke hull på en av Høyres viktigste ballonger, påpeker han.

Heller ikke valgforsker Bernt Aardal tror regjeringens forslag til statsbudsjett vil snu trenden for de rødgrønne på målingene.

– Ingen regjeringer vinner valget på et statsbudsjett alene. Det er lettere å få skylden for det som går galt enn æren for det som går godt. Både Bondevik II og Stoltenberg I ble straffet av velgerne selv om de økonomiske resultatene var gode, sier han.

– Les også: Krangel om bompenger

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) oppsummerte regjeringens forslag til neste års statsbudsjett med å si at Norge er i en unik situasjonen i verden, der vi både kan øke statens utgifter og få statens sparekonto til å vokse.

– Vi skal gjøre verdens beste land til et enda bedre sted, supplerte statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Statens utgifter havner neste år for første gang over tusen milliarder kroner, nærmere bestemt til 1.065 milliarder kroner. 125 av disse milliardene betaler Johnsen med penger fra oljefondet. På den kontoen anslår regjeringen at det ved utgangen av neste år vil stå 4.400 milliarder kroner - altså det samme som fire hele statsbudsjett.

Bruken av oljepenger er på 3,3 prosent av kapitalen på fondet, eller 26 milliarder kroner mindre enn det handlingsregelen ville gitt rom for.

– Les også: Ikke heftig, men begeistret

Budsjettforslaget ble møtt med reaksjoner som varierte fra skuldertrekk til skulderklapp.

I Stortingets vandrehall oppsto det en krangel om hvor mange av de 12.000 omsorgsplassene som ble lovet i eldreforliket som skal være nye, og hvor mange som bare skal pusses opp - og dermed bli som nye.

Opposisjonen beskyldte regjeringen for å ha bløffet, mens de rødgrønne svarte med å si at det aldri var lovet utelukkende nybygde rom. Noen skal bare få ny dusj eller et strøk maling.

De største opposisjonspartiene Høyre og Frp fant også grunn til å angripe samferdselssatsingen på 3,4 milliarder kroner. Partiene mener at mer kan bygges ved alternativ finansiering og kritiserer omfanget av bompenger.

– Les også: Finn sju feil...

Regjeringen beskriver budsjettet som nøytralt, og slår fast at det ikke vil bidra til overoppheting av økonomien.

– Dette er ikke tiden for å gi gass, sa Johnsen da han leste opp finanstalen i Stortinget mandag formiddag.

Økonomiske eksperter deler vurderingen. Reaksjonene fra DNB og Nordea er at budsjettet verken ser ut til å påvirke renter eller valutakurser i særlig grad. Dermed styrer vi mot uendret arbeidsledighet, stabil rente og fortsatt lønnsvekst også neste år.

Fagbevegelsen roser budsjettforslaget som de mener prioriterer sysselsetting og aktivitet, mens arbeidsgiversiden mener budsjettet ikke inneholder nok for den delen av næringslivet som sliter i oljeskyggen.

– Les også: – Egoisme satt i system

Samtidig som budsjettet vurderes som nøytralt, finner regjeringen rom for å øke utgiftene med 2,4 prosent eller 23 milliarder kroner, til 1.065 milliarder kroner. Den største økningen er utgiftene i folketrygden, som vokser med 12 milliarder kroner.

– Det er over halvparten av økningen, kommenterte Johnsen fra Stortingets talerstol mandag.

Trygdefondet tar 369 milliarder kroner av kaken, som dermed er det største utgiftsposten, etterfulgt av helseforetakene som utgjør 112 milliarder kroner.

Kommunesektoren er blant de såkalte vinnerne i budsjettet med en foreslått økning i overføringene fra staten på 6,8 milliarder kroner.

Det er nok til å opprettholde velferdsnivået, men ikke til nye satsinger, mener kommunesektorens organisasjon KS. (ANB-NTB)