JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Eide: Rammene lagt i nord

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) var tirsdag i Tromsø for å hilse på og forsikre at nordområdesatsingen står fast.

– Jeg har ikke noe behov for å forsikre at «nordområdene er regjeringens strategisk viktigste satsingsområde». Den setningen skrev jeg inn i Soria Moria-erklæringen på kjøkkenbordet sammen med min forgjenger Jonas Gahr Støre i 2005. Etter det har jeg følt meg som en sterk deleier i det som er en samlet helhetlig politikk. Jeg er her fordi folk spør, sier Espen Barth Eide til NTB

Tre uker inne i sin nye jobb som utenriksminister var han innom sentrale nordområdemiljøer i Tromsø; Universitetet, Framsenteret, Aker Solution, Havforskningsinstituttets forskningsfartøy Johan Hjort og sekretariatet for Arktisk råd.

– Les også: Avviser boring på Nordpolen

Det er snart sju år siden nordområdesatsingen ble lansert 1. desember 2005 på Universitetet i Tromsø. Utenriksministeren oppsummerer at mye har skjedd.

– Delelinjen er på plass. Arktisk råd er styrket, og vi har klart å etablere en internasjonal oppmerksomhet på to ting: For det første at Arktis er viktig, og for det andre at det ikke blir krig. Dette er ikke et dramatisk område hvor det blir ressurskonflikt, det kan håndteres gjennom havretten og internasjonale avtaler, sier Eide.

Dermed er de internasjonale rammene for at folk skal leve godt i nord, satt. En viktig del av den nye utenriksministerens jobb blir å sørge for at det fortsatt skal være lavspenning og samarbeid som dominerer de sikkerhetspolitiske aspektene i nord.

– Les også: Borer gjerne til Nordpolen

I statsbudsjettet som ble lagt fram mandag har regjeringen satt nordområdestempel på bevilgninger fra 11 departementer på til sammen 2 milliarder kroner.

Alt overveiende dreier det seg om videreføring av eksisterende eller lenge planlagte tiltak.

Det finnes noen unntak. Forskningsmiljøene fikk endelig startbevilgning på 75 millioner kroner for et isgående forskningsfartøy som skal koste 1,4 milliarder. Nye grensestasjoner skal bygges i Sør-Varanger, det kommer værradar på Helgeland og Universitetet i Tromsø skal få nytt teknologibygg.

Ikke tiltakspakke

– Selv om jeg er stolt av å ha lagt fram et budsjett med tidenes største nordområdesatsing, er ikke nordområdepolitikken en tiltakspakke for Nord-Norge. Dette er et nasjonalt løft for at Nord-Norge skal skape verdier for hele Norge, for alle som bor her og for alle andre, slik som Sørvestlandet har gjort det i mange år, sier utenriksministeren.

Selv om heller ikke han vil måles per statsbudsjett i generasjonssatsingen i nord, har det ifølge Eide skjedd mye på sju år.

– Det er en helt annen stemning. Både i et Tromsø som nå er dobbelt så stort som da universitetet ble bygd, i Nord-Norge generelt og til og med på et fraflyttingssted som Vardø. Der har fraflyttingen snudd. Vi ser konturene av optimisme, sier Espen Barth Eide til NTB. (ANB-NTB)

Annonse
Annonse