SISSEL M. RASMUSSEN

sissel.rasmussen@lomedia.no

Rupinder Kaur Sethi (47) kom til Norge i 1990, først til Mo i Rana, før familien bosatte seg på Nesodden i -92.

Hun er seniorrådgiver ved Seksjon for styringsinformasjon ved Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav). Med mastergrad og toppkarakterer i matematikk i bagasjen, ble hun også cand. scient. fra Blindern. Nå lager hun statistikk og analyser av informasjonen om hver enkelt av oss, i Navs databaser.

— Min religion hjelper meg på mange måter på jobben og i hverdagen. Den har aldri stått i veien for noe, sier Rupinder Kaur Sethi.

— Sikhismen har tre hovedpilarer. Vi skal dele med andre, leve et liv i ærlighet, og meditere.

I hverdagen innebærer ærlighet i arbeid å legge bort egeninteressen.

— Hvis du selger en dårlig vare til en kunde for å tjene mer penger til deg selv, er du ikke ærlig, forklarer hun.

Én tiendedel av det du tjener skal du gi bort. Du kan dele ved å bidra med frivillig arbeid, eller dele kunnskap.

— Å dele av min kunnskap med en nyansatt er en slik måte å leve på. Ikke være misunnelig eller kreve noe tilbake. Å lære seg å gi i øyeblikket. Å være tilstede her og nå, ikke i fortid og ikke i framtid, det er en form for meditasjon. Når jeg går til bussen for å dra til jobben, kan jeg meditere gjennom å konsentrere meg om at beina mine bærer meg. Om føttene mine, om bladene på trærne. Det gjør meg roligere. Istedenfor å tenke på jobben — som er framtid. Eller det jeg ikke rakk å gjøre i går.

Likestilling og aksept

Sikhismen er ung religion som oppstod i India for om lag 500 år siden. Rupinder Kaur Sethi sier at sikhismen er den religionen som likestiller kvinner og menn.

— At kvinner kunne delta på lik linje med menn for 500 år siden var revolusjonært. De kunne lese i de hellige skriftene, bli prester, delta i militæret. Forskjellsbehandling var, og er, helt forbudt. Dessuten var ekteskapet til for én mann og én kvinne. Utroskap ble ikke akseptert, i en tid hvor flerkoneri var vanlig og kvinner ble brent levende på bålet sammen med sin døde ektemann og kastesystemet hindret likeverd.

Kaur Sethi sier hun var heldig som vokste opp med en far som praktiserte likestilling hjemme.

— Det er hvordan vi praktiserer vår religion som er det viktigste. Ingen religion er ond.

Er du sikh tar alle menn navnet Singh (løve) og kvinner Kaur (løvinne/prinsesse). At alle fikk samme navn ble bestemt i protest mot kastesystemet, som ga etternavn etter kaste og opprettholdt hierarkiet i samfunnet. Og siden alt er frivillig, blir heller ingen barn døpt, før de velger det selv. De misjonerer derfor heller ikke.

Å gi glede

Om jeg gjør noe for en kollega, med en forventning om at han eller hun skal gi meg noe tilbake neste gang, da utrykker jeg ikke ekte kjærlighet som meditasjonen lærer meg. Eller om jeg tenker at nå har jeg gitt så mye, at nå kan jeg slappe av litt, da gjør jeg heller ikke det. Men om jeg gir - uten forventning - i øyeblikket, gjør jeg det min religion forventer av meg, sier Rupinder Kaur Sethi.

Om jeg kan gi glede til noen, en kollega som har gjort en god jobb, kommer det dobbelt glede ut av det.

Juletre og julenisse

Sikhismen aksepterer alle religioner, og mener det bare er ulike veier for å nå til den samme Gud. Sikhene har ingen hellige dager, men de feirer flere forskjellige begivenheter. Vanligvis flyttes disse til nærmeste helg, derfor er det sjelden behov egne fridager. Derimot er det tradisjon å være med å dele samfunnets gleder.

Et år var far i huset selv julenisse for ungene, med sitt lange skjegg. Det var julegaver og pepperkakehus. Til stor glede for alle. Sikher kan også spise all slags mat de ønsker, unntatt halal-slaktet kjøtt, på grunn av slaktemetoden. Rusmidler er forbudt, siden det anses som å tilføre kroppen giftstoffer.

— Å være med på feiring er å spre glede, det gjør meg ikke til noe bedre eller dårligere religiøst menneske av den grunn, sier Rupinder Kaur Sethi.