AV TERJE I. OLSSON

Mens det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet praktiseres med største selvfølgelighet i Norge, blant annet er LO-leder Roar Flåthen, Fagforbundets Jan Davidsen og Fellesforbundets Arve Bakke alle med i Aps sentralstyre, er fagbevegelsens kontakt med de politiske partiene mer komplisert i Tyskland. Tyskerne har da også helt andre og smertelige erfaringer med hvordan fagbevegelsens kan bli bundet opp og misbrukt politisk, både i nazitiden og i det tidligere DDR.

Fredag 4. november ble derfor en slags helvetesdag for den tyske landsorganisasjonen DGB. På morgenkvisten kom Süddeutsche Zeitung med meldingen om at DGB-leder Michael Sommer skulle bli nytt styremedlem i det sosialdemokratiske partiet SPD. Dette ble bekreftet av DGB-ledelsen, blant annet overfor nyhetsmagasinet Der Spiegel.

Står ikke til disposisjon

På ettermiddagen kom så meldingen om at Sommer likevel ikke tar imot tilbudet om styreplass i SPD.

– Jeg står ikke til disposisjon for noe verv i SPD, erklærte Sommer. Samtidig benektet han rykter om at han egentlig var på jakt etter en sikker plass til Forbundsdagen ved valgene i 2013.

Forholdet dreier seg selvsagt om at det i de senere år har vært et anstrengt forhold mellom tysk fagbevegelse og det sosialdemokratiske partiet SPD. Problemene kom åpent til uttrykk under Gerhard Schröders koalisjonsregjering på begynnelsen av 2000-tallet, da det ble vedtatt nye arbeids- og sosiallover, de såkalte Hartz IV-lovene og Agenda 2010.

SPD vil bedre forholdet til fagbevegelsen

Nå har SPD-lederen Sigmar Gabriel tilbudt Michael Sommer en plass som styremedlem i SPD uten stemmerett, en slags fast observatørstatus. Utspillet er utvilsomt et ledd i Gabriels forsøk på å bedre forbindelsene med tysk fagbevegelse med tanke forbundsdagsvalget om to år. SPD ønsker å glatte over de arbeiderfiendtlige sosiallovene fra den gang, og få fagbevegelsen over på sin side.

Partiet har allerede slukt flere kameler. Blant annet er partiet nå for en innføring av lovbestemt minstelønn, noe de var konsekvent imot da de satt i regjering. Tilsvarende har de snudd i spørsmålet om å forlenge pensjonsalderen fra 65 til 67 år.

Forslaget om å trekke DGB-leder Sommer inn i SPD-ledelsen må også sees i sammenheng med at SPD er inne i en omfattende prosess, der partiorganisasjonen skal bygges om. Fram til nå har SPD hatt et eget fagligpolitisk råd, der fagforbundsledere med partiboken i orden regelmessig møter SPD-toppene. Dette utvalget skal nå avvikles. Som erstatning for dette var det meningen at DGB-sjef Sommer skulle inn i SPD-ledelsen. Michael Sommer har vært medlem i SPD i 30 år, men det var selvsagt ikke som partimedlem, men i egenskap av DGB-sjef, at han var ønsket.

Sommer også ITUC-president

Det kunne også Michael Sommer tenke seg. Han har egentlig mer enn nok å tenke på, blant annet som president for Den internasjonale faglige samorganisasjonen (IFS eller ITUC på engelsk). Men reaksjonene var sterke også innen hans egen landsorganisasjon. Ett av de sterke forbundene innen DGB, Bygg-Kjemi-Energi (IG BCE), kom med offentlig kritikk av planene. Kritikken dreide seg ikke bare om selve saken, at Sommer skulle være med i SPDs sentralstyre, men også den formelle siden. DGB-sjefen hadde nemlig unnlatt å drøfte saken med forbundslederne.

Både i SPD og i DGB er mange forundret over at spesielt IG BCE-lederen Michael Vassiliadis reagerte så sterkt på at Sommer skulle bli med i partiledelsen. Vassiliadis er selv SPD-medlem, og IG BCE beholdt, i motsetning til flere andre av fagforbundene, et tett og godt forhold til SPD også i den vanskelige perioden, da SPD satt i regjering og kjørte sin Agenda 2010-politikk som verst.