helge.birkelund@anb.no

Foreningen for human narkotikapolitikk får siste ordet når Helse- og omsorgskomiteen tirsdag starter behandlingen av rusmeldingen med en komitéhøring. Men om Arild Knutsen og hans forening får gjennomslag for sine tre fanesaker, og som ble støttet av Stoltenberg-utvalget, er høyst usikkert.

Verken utdeling av heroin, opprettelse av statlige mottak eller avkriminalisering er en del av forslagene i rusmeldingen som komiteen nå skal behandle.

En rekke organisasjoner er påmeldt til tirsdagens høring, som starter med Fagrådet innen rusfeltet i Norge og som altså avsluttes med Foreningen for human narkotikapolitikk ved leder Arild Knutsen utpå kvelden.

– Les også: Heroinprosjekt ut av rusmeldingen

Knutsen synes det er helt greit å få siste ord. Særlig fordi hans forening danner mye av bakteppet for at meldingen nå foreligger, og at sirkelen dermed er fullendt.

– Det hele startet med kampen for heroinutdeling. Forslaget ble et symbol på den nye retningen som ble etterspurt i narkotikapolitikken da Bjarne Håkon Hanssen var helseminister, sier Knutsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han er skuffet over at rusmeldingen ikke går inn for dette og vil løfte forslaget fram fra skrivebordet i tirsdagens høring.

– Vi vil be helsekomiteen behandle dette forslaget med åpne øyne. Rusmeldingen lister opp gode argumenter for heroinutdeling, men går ikke inn for det fordi Arbeiderpartiets stortingsgruppe har satt ned foten, sier Knutsen.

Rusmeldingen går også inn for å fjerne øremerking av 433 millioner kroner for å gjøre om dette til generelt tilskudd til kommunene.

Ifølge Arild Knutsen gjør det spørsmålet om statlige mottak med to dører – en for barn og en for voksne – enda mer nødvendig.

– Det kan være med på å tette hullene som oppstår i kommunene når midlene ikke øremerkes, mener Knutsen.

I tillegg vil han også ta opp igjen forslaget fra Stoltenberg-utvalget om å avkriminalisere bruk og besittelse av lettere narkotiske stoffer.

– Les også: Reaksjoner etter heroinforslag

Kari Kjønaas Kjos, ruspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, mener rusmeldingen sier lite om de som står midt oppe i problemene nå og deres ettervern.

– Rusmeldingen påpeker at øremerkede midler fungerer. Samtidig legges det i statsbudsjettet opp til å fjerne øremerking, kommenterer Kjos.

– Statsbudsjettet legger opp til ekstra satsing på forskning og forebygging, men ingen ting til de som står oppe i problemene nå og heller ikke noe om ettervern, legger hun til.

– Dette vil føre til at de som sitter nederst ved bordet nok en gang blir oversett. Når regjeringen fjerner en øremerking, må det bety at de ikke lenger vil satse på dette området. Det vil nødvendigvis føre til en forverring av tilbudet til rusmisbrukerne som nå må slåss for midler mot barnehager, skoler og eldre i kommunene, mener Kjos.

Wenche Olsen, ruspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, benekter at rusmeldingen «glemmer» de som står midt oppe i det.

– Meldingen setter fokus på forebygging, barn, pårørende og rusmisbrukere. Den slår fast at rusavhengige trenger individuell oppfølging, og beskriver viktigheten av å se den enkelte, sier Wenche Olsen.

Hun mener det er riktig å fjerne øremerkingen av midler.

– Vi kan ikke øremerke alle midler som overføres til kommunene, mener hun.’

– Les også: Kraftig økning i overdoser

Mellom åpningen av høringen tirsdag formiddag, vil blant annet to tidligere statsråder uttale seg om rusmeldingen. Karita Bekkemellem representerer Legemiddelindustriforeningen og Valgerd Svarstad Haugland er styreleder for Antidoping Norge.

Også Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund og en lang rekke organisasjoner og institusjoner er påmeldt til høringen. (ANB)