Kommuneoppgjøret starter 23. april
Lønnsoppgjøret for nær 400.000 ansatte i kommuner og fylker starter torsdag 23. april.
I fjor kom partene i kommuneoppgjøret til enighet etter å ha meklet mer enn åtte timer på overtid. Men i uravstemningen sa lærerne nei til meklingsresultatet. Det utløste en omfattende lærerstreik da skoleåret startet i fjor høst.
Sidsel Hjelme
einar.fjellvik@lomedia.no
Forhandlingene i KS-oppgjøret gjelder ansatte i alle landets kommuner – unntatt Oslo som er eget forhandlingsområde – fylkeskommunene og en rekke kommunale bedrifter.
Parter i oppgjøret er kommunenes interesseorganisasjon, KS, og 41 fagforbund knyttet til LO, Unio, YS og Akademikerne.
Partene har frist til midnatt torsdag 30. april med å komme til enighet. Lykkes de ikke går oppgjøret til tvungen mekling. Sist dette skjedde i et mellomoppgjør i kommunesektoren var i 1999.
KS: Har fått mer enn de skal ha
Selv om man har tradisjon for å komme til enighet gjennom forhandlinger i mellomoppgjør i kommunesektoren, kan årets forhandlinger bli vanskelige. Allerede i februar uttalte KS forhandlingsdirektør, Hege Mygland, at stort overheng og lønnstillegg som ble avtalt i fjor hadde sikret de kommuneansatte en høyere lønnsvekst i år enn det regjeringen har anslått i nasjonalbudsjettet - før årets forhandlinger i det hele tatt har startet.
På sin nettside har KS publisert en beregning som viser at de kommuneansatte allerede er sikret en lønnsvekst på 3,2 prosent i år, mens LO/NHO-oppgjøret endte med en økonomisk ramme på 2,7 prosent.
Fagforbundet: Sikret lønnsvekst
Fagforbundets leder, Mette Nord, har i sine forhåndskommentarer valgt å fokusere på at de tilleggene som ble avtalt i fjor sikrer medlemmene lønnsvekst i år – uansett utfallet av årets forhandlinger. Særlig er Nord godt fornøyd med den såkalte garantibestemmelsen som sikrer ansatte med 20 års ansiennitet en minimumslønn på 377 400, et hopp på 13 400.
– Dette er lavtlønte folk som har jobba lenge. Det skulle egentlig bare mangle at de får et løft, selv i et moderat mellomoppgjør, sier hun til forbundets eget nettsted.
Unio: ingen blåkopi
Da resultatet av årets forhandlinger mellom LO og NHO var klart, like før påske, var Unio-leder Anders Folkestad raskt ute og presiserte at LO/NHO-resultatet ikke automatisk kan overføres til offentlig sektor.
– LO har fått gjennomslag for en lavtlønnsprofil. Denne skal ikke kopieres til offentlig sektor, sa Unio-leder Anders Folkestad.
– Utdanning skal lønne seg bedre, mente Unio-lederen, og la til:
– Vi innretter oss mot hovedoppgjøret i 2016. Det må nå tas et krafttak for å rekruttere utdanningsgrupper. Yrkene må gjøres attraktive, og lønn er det viktigste virkemiddelet.
