TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Det er ikke overraskende at det er problemer for regjeringa i asylbarnsaken. Fremskrittspartiet har bygd seg opp med fremmedfrykt og innvandrerfiendtlighet som noen av sine kjerneverdier. Kristelig Folkeparti springer ut fra misjonstradisjonens: «La de små barn komme til meg» selv om de er mørke i huden.

Fremskrittspartiet vil sikkert protestere mot å bli karakterisert som innvandrerfiendtlige, men uansett hvordan en vrir og vrenger på det, er det ikke noe parti i Norge som appellerer slik til rasister som Frp.

Derfor er det dødsviktig for Frp å beholde imaget som de tøffeste i innvandrerspørsmålet. Hvis det blant rasistene i Norge begynner å bre seg en holdning om Fremskrittspartiet ikke er til å stole på i kampen mot muslimer og mørkhudete, vil de snart ha en konkurrent på høyresida.

Motsvarende blir det for Kristelig Folkeparti. Hvis de ikke står opp for misjonsverdiene er det ikke lenger noen grunn til å stemme på partiet for de som vil gjøre «alle folkeslag til hans disipler». Dette er virkelig grunnverdiene i KrF.

Kristelig Folkeparti er et parti som lett havner i maktposisjoner fordi de har noen få kjerneverdier, og et stort politikkområde rundt hvor de har stor evne og mulighet til å inngå kompromisser. For Høyre og Arbeiderpartiet som har sine kjerneverdier i økonomien og økonomisk politikk er Kristelig Folkeparti det ideelle partiet å inngå kompromisser med fordi det er ikke på disse områdene Kristelig Folkeparti har sin kjerneverdier.

Jordkloden er bygd opp av tektoniske plater. I sprekkene strømmer lavaen opp, og når de støter mot hverandre blir det jordskjelv og tsunamier kan oppstå.

I asylbarnsaken står grunnprinsippene i KrF og Frp steilt mot hverandre som tektoniske plater. Når de prøver å forhandle seg fram til en løsning vet alle at det ikke kommer til å gå. Det er grunnfjell mot grunnfjell.

Det underlige er egentlig at det ble et asylkompromis mellom regjeringspartiene og sentrumspartiene for et år siden. Her var det regjeringskåte Frp som bøyde av. Anundsens håndtering av dette har vel vist at hvilken holdning Frp har til det.

Det vi er vitne til nå er et slags politisk chicken-race, det selvmordsdrevne bilracet, hvor to biler kjører mot hverandre og den som svinger unna har tapt.

Forholdet mellom makt og prinsipper er vanskelig å håndtere.