– Jeg var så sint at jeg satt og lynte, forteller tidligere SV-leder Kristin Halvorsen i boka «Gjennomslag», som ble lansert tirsdag.

Sinnet resulterte i at hun streiket, det vil si holdt seg borte fra en regjeringskonferanse og et møte i regjeringens underutvalg.

– Les også: Halvorsen vurderte å gå i 2009

Bakgrunnen var Arbeiderpartiets tilbakegang på meningsmålingene. I slutten av august 2010 var oppslutningen om Ap falt 13 prosentpoeng siden valgresultatet i 2009.

Statsminister Jens Stoltenberg mente at håndteringen av protestene rundt Hardanger-mastene var den bakenforliggende forklaringen på nedturen. Regjeringen hadde ikke greid å håndtere indre uenighet, mente statsministeren.

Han la ikke skjul på at han med indre uenighet siktet til diskusjonen eller krangelen om saken som var tatt i full offentlighet mellom regjeringskollegaene Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete (Sp)

– Les også: Støre rikest i regjeringen

I boken skriver forfatter Lilla Sølhusvik at Kristin Halvorsen sjelden er langsint. Men etter å ha hørt Stoltenberg si dette i et nyhetsinnslag i NRK en mandag, var Kristin Halvorsen fortsatt «like eitrende sint tirsdag og onsdag.»

– Hun orket ikke tanken på å møte de andre i regjeringskonferanse først og så gå i underutvalgsmøte etterpå. Tanken bydde henne imot, skriver forfatteren.

– Les også: Regjeringens grå eminense

Det framgår av fortsettelsen at det var første gang SV-lederen bestemte seg for å streike. Hun pakket niste og en krimbok ned i veska og dro på hytta på Varnestangen.

Vel framme på hytta satte hun seg på trappa og så ut over havet i retning Holmestrand.

– Jeg var så sinna at jeg satt og lynte, forteller Halvorsen i boken.

Hun sier hun tror ikke hun noen gang har fortalt Jens og Liv Signe hvorfor hun var borte den dagen.

– Man skal velge sine kamper med omhu, sier Kristin Halvorsen.

– Les også: Får tyn for forskningsinnsats

Kristin Halvorsen sår i boken tvil om grunnlaget for at hennes arvtaker som partileder, Audun Lysbakken, måtte gå som statsråd.

– Auduns beklagelse overfor Stortinget var basert på feil formelt grunnlag. Han beklaget på grunnlag av et regelverk som gjelder internt i regjeringen, i forholdet mellom Finansdepartementet og de andre departementene, sa Halvorsen under lanseringen av boka.

SV-leder Audun Lysbakkens avgang som barne- og likestillingsminister i mars i år kom etter at det ble avslørt at hans departement, uten utlysning, bevilget 154.000 kroner til et selvforsvarskurs for jenter som den gang var en underavdeling av SVs ungdomsorganisasjon Sosialistisk Ungdom. Også tidligere SU-leder Kirsti Bergstø måtte gå som statssekretær som følge av saken.

I boka slås det også tvil om tolkingen av offentlighetsloven som gjorde at Lysbakkens departement endevendte absolutt alt av e-poster og SMS-er, og som førte til at også en bevilling til Reform ble avdekket. I den siste saken hadde Lysbakken feilet ved ikke å enklere seg inhabil.

Halvorsen sier at selv om Lysbakken beklaget overfor Stortinget på grunnlag av økonomiregelverket - som altså kun gjelder internt i regjeringen og ikke overfor Stortinget - så hadde hans avgang som statsråd også å gjøre med en totalvurdering.

– Han ville måttet stille til høringer i kontroll- og konstitusjonskomiteen og han ville hatt denne saken gående i lang tid. Det var vanskelige avveininger, sier Halvorsen.

Lysbakken ble valgt til Halvorsens etterfølger på det ekstraordinære SV-landsmøtet fem dager etter at han trakk seg fra regjeringen. (ANB-NTB)