ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

Det bekrefter 1. nestleder i Norsk Transportarbeiderforbund, Lars Morten Johnsen overfor Transportarbeideren.

– I Risavika har vi kommet et stykke på vei i utforming av en ny avtale, men vi gjør ikke mer med Risavika før vi også har en løsning for tilleggskonfliktene i Tromsø og Mosjøen. Samtidig vil sympatikonflikten bortfalle med en løsning i Risavika, sier Johnsen.

Uenighet i Tromsø

Det siste som har skjedd i Tromsø, er at ni av 14 havnearbeidere har blitt oppsagt. Ifølge Johnsen har det skjedd på grunn av likviditetsproblemer i losse- og lastekontoret som følge av sympatistreiken.

– Også her er det dialog mellom partene, men vi ble ikke enige sist vi møttes. Spørsmålet er hva slags arbeidsomfang er det behov for i Tromsø i framtida, men foreløpig avventer vi også Tromsø litt til vi ser hva som skjer i Mosjøen, avslører han.

Vil presentere forslag

Der skal det være et møte med bryggesjauerne i slutten av april. På det møtet vil ulike skisser og forslag til veivalg bli lagt fram for bryggesjauerne. Resultatet man kommer fram til på det møtet, skal presentere for NHO i begynnelsen av mai.

– I Mosjøen er vi i en situasjon hvor vi ser på mulighetene for å lage et terminalselskap, men det er et absolutt krav fra vår side at et slikt selskap også må ivareta forpliktelsene Norge ifølge ILO-konvensjon 137 og fortrinnsretten, understreker han.

På vent

Litt lenger nord, i Mo i Rana, sa arbeidsgiverne opp avtalen med havnearbeiderne tidligere i vår. Meningen var at bedriftens egne ansatte skulle overta lossing og lasting allerede fra 13. april, men det skjedde ikke.

– Vi mener at i Mo i Rana er det en lovlig tariffavtale som de ikke kan løpe fra, men vi skal i forhandlinger den 21. april, så situasjonen er foreløpig på vent. Også her skal vi se på om det er en mulighet å organisere losse- og lastearbeidet på en annen måte, gjennom et terminalselskap, sier Johnsen.

Avlyste blokade

I Drammen hvor striden står mellom havnearbeiderne og selskapet Holship Norge AS, der sistnevnte ikke vil inngå tariffavtale, har det skjedd lite nytt. Lovligheten av den igangsatte boikotten av selskapet skal behandles i Høyesterett etter at EFTA-domstolen har satt sitt. Noen avgjørelse der, faller neppe før tidligst våren 2016.

– Jeg tror ikke Holship har hatt noen skip inne på et halvt år, men 15. april kom det en saltbåt. Da ble det varslet blokade av den lossingen, noe som endte med at Holship bestilte folk fra losse- og lastekontoret. Dermed ble blokaden avlyst, sier NTF-nestlederen.

Det samme vil skje hver gang en båt skal til Holship.

– Vi vil blokkere med de midleme som er lovlig, og til nå har boikotten i Drammen vært effektiv, påpeker han.

Klar strategi

Særlig etter dommen i arbeidsretten fra 8. oktober i fjor, har angrepene på fortrinnsretten tiltatt. Lars Morten Johnsen er ikke i tvil om hva som er strategien.

– Slik jeg oppfatter NHO, er det fortrinnsretten man vil ha bort. Da vil man også kunne fjerne de registrerte havnearbeiderne, og uten registrerte havnearbeidere kan man benytte skipsmannskap til lossing og lasting. Det fordi ITF-avtalene sier at der det er registrerte havnearbeidere skal ikke skipets mannskap utføre losse- og lastearbeid, forklarer han.

Ingen avklaring i Oslo

Heller ikke i Oslo er konflikten løst. Yilport nekter fremdeles å inngå tariffavtale med havnearbeiderne, men boikotten internasjonalt har blant annet ført til at eksempelvis Maersk går med sine containere til Drammen i stedet for til Oslo. Det har vært møter mellom Yilport og NTF, og nye møter er planlagt, men dialogen har foreløpig vært resultatløs. I slutten av mars ba NTF henholdsvis Fagforbundet og Parat om å ta ut kranførerne i sympatistreik, for å ramme Yilport ytterligere, men der er det ingen avklaring ennå.

– Fagforbundet er klare til å ta ut sine kranførere, under forutsetning av at Parat gjør det samme for å få full effekt av en slik sympatisstreik. Dessverre har ikke Parat klart å bestemme seg for om de vil ta ut kranførerne, og det skuffer meg veldig. Jeg hadde forventet at Parat ville reagere like raskt som det vi gjorde da de selv ba om sympatiaksjoner i forbindelse med Norwegian-streiken flygerne deres var involvert i, sier Johnsen.

Må bli flinkere

En annen type skuffelse har det vært blant mange havnearbeidere, på grunn av det de oppfatter som lite informasjon om hva som gjøres konkret fra forbundets side for å løse havnekonfliktene. Det har Johnsen forståelse for.

– Vi burde vært langt flinkere til å komme ut med informasjon, så den kritikken må vi ta til oss. Samtidig er det vanskelig å informere om alt, og i slike forhandlinger må vi ofte holde kortene tett til brystet. Så grunnen til at vi ikke har informert har nok også skyldtes en frykt for å ødelegge det skjøre forhandlingsklimaet som er mellom partene, innrømmer han.

Forsiktig optimist

Det forhandlingsklimaet, håper Johnsen til slutt vil gi resultater, selv om det snart er halvannet år siden boikotten av Risavika startet, og antallet havner i konflikt øker.

– Så lenge det er dialog, er det håp. Det er vår plikt som tillitsvalgte å snu på alle steiner for å finne en løsning, avslutter Lars Morten Johnsen.