JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Budsjettstriden hardner til

De første tallene i EUs langtidsbudsjett er kommet på bordet, og det legger ingen demper på kampen om euroene. Både britene og danskene truer med budsjettveto.

Sammenlignet med Kommisjonens opprinnelige forslag har formannskapslandet Kypros nå lagt fram et 50 milliarder euro strammere budsjett for årene 2014 til 2020. Men formannskapet har gjort det klart at det skal større innsparinger til, noe blant andre Tyskland krever.

Budsjettrammen, kalt en «forhandlingsboks», skal nå diskuteres videre, og det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål og mange x-er i oppsettet.

Avgjørelsen er det topplederne som skal ta på et ekstraordinært toppmøte senere i november, der det sies at EU-president Herman Van Rompuy vil stenge dørene til man er blitt enige.

Motstand

– Denne forhandlingsboksen støttes ikke av Kommisjonen, er det klare budskapet fra EUs utøvende makt.

– Kommisjonen står ved sitt forslag.

Kommisjonen kjemper for et budsjett verdt rundt 1.000 milliarder euro, noe som utgjør litt over 1 prosent av bruttoinntektene i EU-landene.

Men stormakter som Tyskland, Frankrike og Storbritannia har sammen med andre land avvist dette forslaget og krever kutt og sparing verdt 100 milliarder i vanskelige økonomiske tider i Europa.

– Når Europas land sparer inn på helse, skole og omsorg, kan ikke EUs budsjett øke. Vi må skjære tre–fire ganger så mye for å stabilisere medlemslandenes avgifter, mener den svenske EU–ministeren Birgitta Ohlsson ifølge nyhetsbyrået TT.

– Les også: – Storbritannia må kutte mer

Men hvor kuttene skal skje, er også et stridstema. Franskmennene kjemper for fortsatt støtte til landbruket, der svenskene krever kutt og omfordeling. Britene står steilt på rabatten sin.

Rabattene, som skal utligne det noen medlemsland mener er urimelig store nasjonale bidrag sammenlignet med hva man får tilbake, er ett av punktene man krangler mest om. Britene har den mest omfattende rabatten, og den er hellig, understreker statsminister David Cameron.

Om ikke resultatet blir «bra for Storbritannia», truer han med veto.

Trussel

Også danskene har brukt vetotrusselen. De krever en rabatt på 1 milliard danske kroner, mens forslaget fra Kypros ikke engang nevner noen dansk rabatt.

– Hvis vi ikke får rabatten vår, må vi legge ned veto. Det er svært, svært enkelt, sa statsminister Helle Thorning–Schmidt i Folketinget forrige uke.

Svenskene har allerede rabatt, men denne kommer trolig til å krympe kraftig. Statsminister Fredrik Reinfeldt vil imidlertid ikke nevne ordet veto foreløpig.

I Kypros' forslag inngår både en avskaffing av rabattsystemet og et helt nytt system i tillegg til en status quo-ordning. Dermed fortsetter kampen.

– Les også: Hellas nærmer seg smertegrensen

For Norge er spesielt rammeverket Horizon 2020 for forskning og innovasjon svært viktig i langtidsbudsjettet.

Norge har deltatt i forskningsprogrammet i over 20 år, men en formell tilslutning til neste program kan først skje etter budsjettenighet i EU.

I forslaget fra Kypros legger man opp til generelt styrket satsing på konkurranseevne og vekst, og det blir trolig posten der forskning og utdanning inkluderes. (ANB-NTB)

Annonse
Annonse