LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Nordmenn er en gjeng egoistiske slabbedasker av noen liksom-småfyrster. Ja, deg også. Rikfolk flest i landet her er kjipe og alt det der, mye vil ha mer og så videre. Men det sjokkerende i det hele er at middelklassen og arbeiderklassen også består av en gjeng klysete smårike rasshøl som later som vi er fattige, samtidig som vi vil ha flest mulig til å gjøre alt vi ikke gidder å gjøre selv for lavest mulig pris, så vi kan invester enda mer penger i å få folk til å gjøre alt vi ikke gidder å gjøre selv.

Ordet «gidder» er en nøkkel her.

At dekkskifte-som-tjeneste og dekkhotell har blitt «big business» parallelt med oppblomstringen av treningssentre og kaffebarer, sier sitt. Vi legger gjerne noen fåtalls kroner på bordet for å få dekkene skiftet for oss. Bare det ikke blir for mange kroner, da. Vi går for laveste bud. Finner alltids noen som vil gjøre det til en pris vi er villig til å akseptere. Vi gidder i hvert fall ikke gjøre det selv, man blir jo skitten på hendene av å skifte dekk.

Skjebnen til dem som skifter dekkene kan være det samme, for vi stikker på café så lenge. Vi gidder ikke tenke på dem. Vil helst slippe å se dem. De er skitne på henda. Vår samvittighet er ren.

Det vi sparer på dekkskift bruker vi på moteriktige treningstights, spinningtimer og personlige trenere, for å komme i form til sommeren. Spist litt mye taco, skjønner du. Rik? Nei, dette er bare en investering i helse. Og penger til side, taco-fredag er taco-fredag, og da er det lov til å fråtse litt.

At det finnes treningsutbytte av å skifte dekk og vaske sitt eget gulv, sier du? Sorry, har ikke tid til sånt. Har en avtale om kaffe latte på Starbucks, laget på økologisk, glutenfri, laktosefri lettmelk som er svanemerket og nøkkehullmerket, sånn at samvittigheten forblir ren. Det er svenske Johan som mikser kaffen, han er veldig flink. Men får ikke noe tips, da. Det er jo bare en kaffe. Gidder ikke tipse. Han får sikkert helt ok timelønn. I alle fall mer enn han hadde fått i Sverige.

Skulle kanskje tipset kaffebonden, om jeg kunne, da. Det er jo derfor jeg har valgt «fair trade». Min samvittighet er minst like ren som bilen jeg fikk vasket for en hundrings. Og da snakker vi skikkelig ren, det lukter friskt også innvendig! Fantastisk flinke folk! Ikke mye giddalaushet å spore der!

Småkronene sparer jeg heller til sommerferien, en krone spart er en krone tjent. Skal fly til Spania for å få litt sol. Det er sol i Norge, og, da, men deilig å komme seg litt vekk til et sted der det ikke bare snakkes norsk. Dessuten er biffen minst like billig som mør.

Vurderte å svinge innom Berlin for å ta en currywurst, men det ble for dyrt. Flyselskapet skulle ha 1200 kroner tur retur, så det gidder jeg ikke. Spania kostet 900. Det er overkommelig, selv om 300 hadde vært bedre.

Tenkte å bruke Ryanair til Spania, det går jo helt greit. Noen av de ansatte er visst litt misfornøyde og uengasjert i jobben sin, men de er jo heldige som har jobb, da. Ikke som den tiggeren jeg går forbi av og til og gir litt penger for å holde samvittigheten ren. Maks en tier, da. Hvis jeg bommer på koppen, får han plukke opp den tieren sjøl. Litt egeninnsats må man kunne forvente. Jeg gidder ikke bøye meg.

I dag skriver VG om nok et funn av vaskehall-ansatte i Oslo som hadde lønn på 11 kroner timen. Vi er alle enige i at dette er fullstendig uakseptabelt, men eksempelet er ikke enestående, hverken i bilvaskebransjen eller andre bransjer som tilbyr tjenester til oss i middelklassen.

For å få bukt med slike grove overtramp er vi nødt til å innse at folk flest er en gjeng late, sære, giddalause og gjerrige luksusslubberter. Slike overtramp skjer fordi vi lar dem skje. Vi lar dem skje fordi vi ikke gidder betale summene varene faktisk er verdt. Samtididig gidder vi ikke skifte våre egne dekk.

I mellomrommet her oppstår det rikelig rom for kyniske bakmenn til å tjene enda mer penger, som de kanskje kan bruke på å få underbetale arbeidsfolk til å installere bolbebad i hagen sin, hvor bakmennene der igjen kan bruke overskuddet på å få nye underbetalte arbeidsfolk til å snekre gjerde rundt sitt hus. En ond sirkel.

Vi må slutte å tenke at vi ikke er «folk flest». Jeg og deg er like kjipe som alle andre, antatt relativt høyt politisk engasjement til tross. Ordtaket «mye vil ha mer» er ikke bare landets rikeste sitt mantra. Selv om skalaen er mindre, er det også blitt mantraet til mannen i gata etter at noen snublet over olje og folk flest sluttet å spise frossen sylinderformet kjøttdeig og fiskepudding med absurd lavt fiskeinnhold i tilsvarende forpakning til fordel for fersk sushi, supermør biff og pulled pork.

Vi bor også i den gata, samme hvor mye vi hvitvasker vår samvittighet ved å være mer politisk engasjerte enn 18-år gamle rånerne i Fetsund og 65 år gamle rasister i isolerte bygder med rare navn. Om noen av oss så vasker vår egen bil og har avtaletrekk fra konto til veldedige formål, har vi et ansvar for å gjøre våre naboer i gata klar over at det trolig er noe muffens i gjerde om de har fått bilvasken gjennomført for en hundrings.

Vi må både gå i oss selv og samtidig se forbi vår egen navle. Vi må gå gjennom egne rutiner og holdniger og gidde å si fra når våre venner, bekjente og fremmede naboer tråkker i salaten. Snuskete selskaper må bli den nye laktosen. Om mannen i gata var like ivrig på å unngå snuskete selskaper som gluten, hadde problemet kanskje vært løst.

Kanskje kan vi også, om det er et snev av tid til overs etter denne anstrengende øvelsen, vie en tanke til andre steder i verden der kårene ikke er så bra, midt mellom entusiasme over ny Star Wars-trailer, taco-planlegging og debatter om Thomas Seltzer.

Hvis vi gidder, da.