– Vil ha noe å stemme på
LO-ledelsens håndtering av diskusjonen om EØS og faglige rettigheter preges av at medlemmene skal skremmes med at alternativet til dagens regjering er så mye verre, skriver ledere for sju Fellesforbundet-avdelinger i Oslo.
Vi, som representerer Felleforbundets avdelinger i Oslo vil som overskriften indikerer, ha en politikk å stemme på. Erfaringene fra valgene i 2005 og 2009 tilsier at uten en mobilisering av fagbevegelsen medlemmer vil valgkampen bli vanskelig.
Skremmetaktikk
Vi er derfor meget betenkt når vi ser hvordan ledelsen i LO møter den voksende diskusjon om EØS og faglige rettigheter. Det kan se ut som medlemmene skal skremmes med at alternativet, Høyre/Frp er så mye verre, og at kritikk av regjeringa vil ødelegge valgkampen.
En slik skremsel må i så fall knyttes til hvordan en slik regjering vil utnytte nye direktiv fra EU.
Vi mener det er meget beklagelig at ikke LO-lederen forstår at det sterke engasjementet i fagbevegelsen omkring EØS ikke er en kamp mot den sittende regjeringa, men et oppriktig engasjement ut fra de konkrete erfaringer som medlemmene har gjort seg ute på arbeidsplassene.
Konsekvensen er at ledelsen i LO blir et haleheng til debatten ute blant tillitsvalgte. Vi beklager også at ledelsen i Fellesforbundet forsøker å legge lokk på debatten, med henvisning til et vedtak på landsmøtet i 2011. Det eneste vi som var der har vedtatt er en setning om at EØS-avtalen er en bærebjelke i Norges forhold til EU, og sikrer norsk industri like konkurransevilkår. Vi vil klargjøre at vårt standpunkt foran kongressen er at det norske lov- og avtaleverk, med AML og tariffavtaler, skal tas ut av EØS. Og ikke en oppsigelse av avtalen. Og ikke minst så betyr selvfølgelig ikke vårt standpunkt at vi plutselig skulle blitt motstandere av fri flyt av arbeidskraft!
Medlemmenes interesser
I tillegg til regjeringspropaganda har også ledelsen i LO presentert sitt opplegg til medlemsdebatt foran kongressen i 2013. Denne er avslørende for den avpolitisering som har funnet sted fra 2005. EØS-debatt er ikke funnet verdig til en plass blant de utvalgte emnene, og flere av kravene som er kommet med er vage og nærmest upolitiske.
Vi kan ikke forstille oss at noen partier vil svare negativt på kravet om «Arbeid til alle» eller «Gode og trygge pensjonsrettigheter». Slike krav er, etter vår mening, med på å tilsløre motsetninger, og vil ikke kunne mobilisere en eneste velger.
I stedet kunne LO ta tak i problemer som opprører våre medlemmer; Hvorfor skal de som mister jobben på Follum også miste retten til AFP, på tross av en alder på 59 og 40 års ansettelse?
Og ikke minst kunne ledelsen i fagbevegelsen allerede nå påpeke det som våre medlemmer ser; at det nye pensjonssystemet inneholder klare sosiale skjevheter.
Se til egne rekker
Hvorfor er det eneste kravet som gjelder boligpolitikk et krav alle partier vil stå inne for, nemlig flere studentboliger, og ikke en tanke om reguleringstiltak for å bryte med markedet. Vårt minimumskrav må være 40 000 nye boliger i året, hvorav 5 000 utleieboliger. Vi har observert en økende bekymring for regjeringas skjebne hvis våre krav om en mer radikal politikk skal bli hørt, og spesielt hvis kravet om arbeidsliv og EØS skulle bli vedtatt av kongressen.
Vi vil oppfordre vår ledelse til å være mindre opptatt av bekymringer som kommer fram i Dagens Næringsliv og Aftenposten, og heller rette blikket mot rapportene fra fagbevegelsen i Europa. Her er det ikke bekymringer om markedstilgang som framheves, men en fagbevegelse som under EUs innstamningspakker, presses over på defensiven i stadig flere spørsmål. Og hvor myndigheter over hele Vest-Europa lovregulerer forverrede betingelser for arbeidsfolk.
Vi vil ha en engasjert ledelse i fagbevegelsen som maner til kamp for våre saker, og ikke en som vil dempe engasjementet i egne rekker.
