Vi har aldri hatt større fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS) i denne bransjen. Allikevel skjer det alvorlige ulykker, som også har ført til dødsfall på norske anleggsplasser. Det er i mange tilfeller ansatte hos underentreprenører som rammes. Vi kan ikke sitte på gjerdet og se på dette.

For en tid tilbake ble det avdekket store og alvorlige brudd på HMS-rutinene på Ryfast - prosjektet i Rogaland.Her var detr arbeidere som ikke hadde sprengningssertifikat og kjørte rundt med sprengstoff og tennere på samme bilen. Dette ble tilfeldig oppdaget av et uformelt tilsyn av DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).

Om DSB ikke hadde oppdaget disse avvikene, kunne dette ført til katastrofale og meget alvorlige hendelser, - jeg tør nesten ikke å tenke på utfallet..

Heldigvis stanset DSB prosjektet, inntil entreprenøren fikk inn ansatte med rett kompetanse i prosjektet.

Dette er bare en liten del av virkeligheten der ute og det er det som bekymrer.

Her må de ansvarlige (byggherrene) rydde opp og det raskt før neste dødsulykke er et faktum.

Jeg reiser dessuten spørsmål om de offentlige byggherrene har rett kapasitet og kompetanse til å følge opp og etterse prosjektene de er ansvarlige for.

Mange av kontraktene utføres nå av utenlandske entreprenører, som vinner disse store anbudene kun på pris. Dette skjer gang på gang og jeg må si at dette er en bekymringsfull utvikling. Går det litt for fort i svingene her?

Hvorfor vinner disse utenlandske entreprenørene kontraktene?

• Kompetanse og erfaring blir ikke vektlagt.

• Rekruttering – Lærlinger, - ikke et tema en gang

• HMS, - kun fint på papiret

• Store avvik fra gjeldende norske lønns- og arbeidsvilkår.

• Når alt kommer til alt er det kun prisen i anbudet som er avgjørende og de som tilsynelatende er billigst, vinner kontrakten.

Jeg hevder at vi som jobber hos de norske entreprenørene, på forbundets overenskomster, er taperne i den negative utviklingen bransjen nå er inne i.

Kostnaden på en norsk arbeider som mottar lønn og arbeidsvilkår ihenhold til overenskomsten vår, vil erfaringsmessig være mye større enn på de betingelsene utenlandsk arbeidere jobber på. Disse tilbys oftest et lønnsnivå som ligger langt under vårt. Og det er avvik fra andre norske betingelser, som for eksempel boforhold og hjemreiser. Dette vil på sikt også undergrave våre opparbeidede rettigheter, som er forhandlet frem over mange tiår.

Jeg er videre bekymret for framtidig rekruttering til bransjen, blant annet gjennom lærlingeordningen. Jeg er kjent med at flere norske entreprenører nå tar inn mange færre lærlinger enn tidligere, grunnet mangel på nye oppdrag. Jeg mener at hele anleggsbransjen har et samfunnsansvar for å drive med rekruttering og det er også et samfunnsansvar å opprettholde HMS i henhold til lovpålagte standarder. Dette medfører selvsagt store kostnader for de entreprenørene som følger dette, da alt må legges inn i anbudene. Det koster å opprettholde den standarden som er satt.

Da er det med frykt å se at de utenlandske entreprenører får prosjekter kun på lav pris. Det har vi nå sett gjennom det som er avdekket i mange prosjekter.

Mangel på kompetanse - ikke lærlinger – avvik fra norske lønns/arbeidsvilkår – manglende fokus på aktivt HMS-arbeid.

Ja, da er det kun pris som er avgjørende og jeg frykter at dette vil ødelegge hele den norske anleggsbransjen slik vi kjenner den! Og undergraver det norske avtaleverket!

De offentlige byggherrene må ta et større ansvar og ikke minst etterleve de regler som de selv har innarbeidet i sine kontrakter.