Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

I fotballens eliteserie verserer det for tida to saker hvor politiet etterforsker økonomisk kriminalitet. Den ene gjelder Stabæk og Vålerenga og overgangen til Veigar Páll Gunnarsson. Den andre gjelder Fredrikstad og betaling til den estiske fotballspilleren Raio Piiroja. Skattedirektoratet har varslet at de er klare til å se på flere saker.

NRK satte saken på dagsorden i programmet «Debatten» i går.

Nettavisen har intervjuet en fotballagent som ønsker å være anonym.

– Det er utbredt å prøve å finne slike kreative løsninger i norsk fotball. Klubbene gjør ofte alt de kan for at de skal sitte igjen med mest mulig, slik at myndighetene sitter igjen med minst mulig, sier han.

Min egen erfaring som idrettsleder tilsier at agenten har rett. Det ligger i idrettens natur.

Idrett er konkurranse. Oftest er økonomi en avgjørende rammebetingelse. Klubber med god økonomi får ofte bedre resultater enn de med dårlig økonomi. Klubber som klarer å få mer idrett ut av hver krone, vil ha mulighet til å oppnå bedre resultater enn de som bokfører alle inntektene.

Debatten i går satte fokus på eliteserien for herrer i fotball som er den mest ekstreme delen av norsk idrett. Men systemet med svarte penger og kreative løsninger gjennomsyrer store deler av idretten, og spesielt den delene av voksen idretten som er opptatt av å leke elitesatsing.

Mange idrettsungdommer vokser opp i den tro at å få utbetalt bilgodtgjørelse er en lovlig måte å motta lønn på, til tross for at vedkommende hverken har bil eller førerkort.

Å betale arbeidsgiveravgift for de som mottar et honorar fra klubben, blir til en ekstrautgift som gir deg et drawback i konkurransen. Å oppgi honoraret som inntekt innebære skatt som bare betyr at honoraret må skrus opp for å kunne matche tilbudet fra naboklubben.

De som prøver å ta opp saken i idrettslaget, blir fort upopulære og siden idrettsbevegelsen er en demokratisk bevegelse, er det vanskeligere å bli gjenvalgt med slike holdninger.

Det er noen fotballedere som blør nå, og flere skal det bli etter hvert som flere saker blir avdekket. Men fotballpresident Yngve Hallén og toppfotballsjef Nils Røine har helt rett når de sier at de nye lisenskravene som har blitt innført i elitefotballen, kommer til å gjøre situasjonen mye bedre. Toppklubbene holdes i så stramme tøyler at det ikke er mulig å stramme til mer. Jeg har tro på at det vil hjelpe.

Problemet er først og fremst nedover i divisjonene, nedover i aldersklassen og for den saks skyld utover i landet. Det er ikke slik at den økonomiske kreativiteten nødvendigvis er samlet på toppen av herrefotballen. Her vil det ikke være mulig å stramme inn kontrollkravene, her må det holdningsendring til.

Idretten har aldri tatt et skikkelig oppgjør med den svarte økonomien i idretten. Jeg har den høyeste lederutdanningen fra Norges fotballforbund, men på de kursene ble aldri problemet med hvordan bekjempe svart økonomi drøftet. Heller ikke på andre fotballmøter jeg har deltatt.

Idrettsforbundet har fått til noen grep som skal hjelpe økonomien i lokale idrettslag. Overskuddet fra Norsk Tipping gir både lokale aktivitetsmidler og grasrotmidler. Det har blitt innført en ordning med refusjon av moms.

Et åpenbart tiltak som kunne lette samvittigheten til mang en lagskasserer, ville være å heve grensen for skattefrie utbetalinger vesentlig fra dagens nivå på 4000 kroner.

Men hovedproblemet er at Idrettsforbundet og særforbundene kvier seg for å gripe fatt i dette. Er det for mange som har svin på skogen?

Det mest alvorlige er at dette gjelder Norges største ungdomsbevegelse. Det er skadelig hvis holdningen man bringer med seg fra idretten og videre gjennom livet er at gjennom juks og svart økonomi skal vi bli best når det gjelder.

Torgny Hasås er ved siden av å være journalist i LO-Aktuelt også leder for Idrettens samarbeidsutvalg i bydel Grünerløkka.