JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statsoppgjøret: Ekstra midler ved omstillinger

Forhandlingene i staten endte med en ramme på 2,7 prosent. Ansatte får minimum 700 kroner i tillegg. Partene er enige om at det kan kreves ekstra midler i de mange omstillingene som venter.
FULGTE FRONTFAGET: Tone Rønoldtangen og de andre forhandlerne ble enige 21 timer før fristen gikk ut.

FULGTE FRONTFAGET: Tone Rønoldtangen og de andre forhandlerne ble enige 21 timer før fristen gikk ut.

Anette Karlsen

oystein.braathen@lomedia.no

Rammen på 2,7 prosent betyr et tillegg til alle ansatte i staten på 0,19 prosent, minimum 700 kroner.

– Med dette resultatet viser vi ansvarlighet og holder oss til frontfagsramma. Innenfor en ramme med lite friske midler har vi dessuten tatt hensyn til lavlønte og har en akseptabel likelønnsprofil, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat.

Tilleggene er 700 kroner for lønnstrinn 19-39. Fra lønnstrinn 40 og opp gis 0,19 prosent.

– For oss er sentrale tillegg og lav- og likelønn viktig, og vi har lagt vekt på dette i forhandlingene. Vi kom langt på vei, men ikke helt i mål slik vi ville, men slik er det alltid med forhandlinger der det er fem parter involvert, sier LO Stats leder.

Utfordringer framover

Unio fikk med seg de andre på en protokolltilførsel for statlige omstillinger og reformer.

– Problemstillingen berører alle, og fikk helhjertet støtte. Også arbeidsgiversiden er med på dette. Poenget er at omstilling koster, sier Rønoldtangen.

På trappene nå er store endringer innen Skatteetaten og Forsvaret, og reformer for universiteter, høgskoler og politiet. Her skal Hovedtariffavtalen i staten og andre relevante bestemmelser tas i bruk.

Midler til å utjevne lønnsforskjeller

– Ut fra erfaring vet vi at lønnsnivået kan være forskjellig i virksomheter som slås sammen. Det gir dårlig arbeidsmiljø hvis to som jobber ved siden av hverandre har ulik lønn. Da må det skytes inn midler for å utjevne disse forskjellene, sier Rønoldtangen.

– Vi skjønner, og er med på, at omstillinger er nødvendig fordi det skjer endringer i samfunnet, men staten må ta inn over seg at slike prosesser koster. Ofte får de berørte beskjeden om at "dette må tas innenfor budsjettet dere har". Da er det ikke rom for å gjøre det på en ordentlig måte, sier Tone Rønoldtangen.

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse