Av Per Syversen, sekretær for Fellesforbundet i Sør Trøndelag

Vi som jobber i fagbevegelsen får stadig nye beviser på at arbeidslivet blir råere for den enkelte, og det er fagforeningene som må gå inn å forhandle på deres vegne. Løsarbeidersamfunnet ble lagt på hylla for mange tiår siden, men dette er nå på vei tilbake. Mange bedrifter sier opp fast ansatte, for så å leie dem inn igjen. For behovet er der, men ikke i faste ansettelser. Vikarbyråene har sin misjon, men ikke som erstatning for fast jobb i en bedrift.

De får holde seg til hva de er, nemlig et byrå for vikarer. Vikarer for faste ansatte som er ute av jobb en periode av forskjellige grunner. Ja, det er greit at man får fast jobb innenfor disse byråene, men ikke uten betaling mellom oppdragene de blir satt til. Hva skal man så da leve av, om det bare kommer 14-dagers lønninger per måned? De som vi skylder penger for hus-, bil-, hyttelån etc. skal ha sitt, og det er jo et rimelig krav! Og litt tilbake til hvordan den borgerlige siden nå har begynt å praktisere sin politikk. De har ikke gjort noe annet enn å gjøre det de lovte i valgkampen, og de vant jo! Det bør jo derfor ikke komme som et sjokk på alle de som stemte på dem?

Eller?

FrP sine velgere kastet seg på populistiske valgsaker, og Høyre mente at det rett og slett var blitt litt kjedelig i Norge med det samme partiet ved makten i to perioder. Nå har vi sett hva FrP både får til, og hva de ikke har klart å holde. Høyre vaker litt både her og der, uten å få gjort så mye uten at både Venstre og KrF også skal ha sagt sitt. Med denne regjeringen og deres forloveder begynner nå retningen å bli satt. Privatisering foran alt! Hver mann sin egen lykkes smed!

Rett og slett vekk i fra den samarbeidsmodellen vi har levd mer enn bra med i mange år. Vi har eksempler fra de siste førti årene på at slipper du til den borgerlige siden, ja, så må venstresiden med fagbevegelsen inn i bakkant å rette opp igjen. Etter finanskrisen rundt 1990 ble fagbevegelsen enig med partiene om at de skulle kreve moderate økninger i tariffoppgjørene. Vi tok på oss ansvaret for å rette opp det uansvarlige som var satt i gang av den borgerlige siden!

Dette ble gjort, og folk hadde både mulighet til å beholde jobb, å ha en grei økonomi til å betjene dette. Samtidig har jo oljetoget gått fremover så det suser, og i samme periode ble pensjonsfondet opprettet for å møte fremtidige utfordringer på pensjonistsiden for kommende generasjoner. Det var enighet om at inntil fire prosent av avkastningen skulle sprøytes inn i samfunnet igjen. Etter hver som olje og gass har blitt pumpet opp, har disse prosentene blitt til mange kroner, som igjen blir tilført Norges årlige forbruk. FrP har hele tiden ment at vi bruker for lite, og ville ha et mye større forbruk. Rett og slett like uansvarlige før som nå!

Det vil si, nå har de kommet i posisjon, og lovnadene har ikke vært like lette å innfri.

Så har vi Robert Eriksson som virkelig skal få alle til å bidra! Så vidt jeg har fått med meg på Wikipedia, har han jobbet fem år i eget selskap i Levanger. Klart han har kunnskap om hva som skal til for å være i jobb, eller komme inn i den etter både langvarige sykemeldinger og uføretrygd. Han er rett og slett en barmhjertelig samaritan, som ingen så kom, men for noen løsninger! Hvilken arbeidserfaring de andre har, bortsett fra karrierevalg som politiker, ja, hva vet jeg.

Men at de har vært i nærheten av hva jeg og våre medlemmer har gjort, det tror jeg ikke! Og det er det som skremmer meg. De har rett og slett ikke erfaring i å ha vært i jobb ute blant folk flest. Og det er de som nå skal fortelle oss hva som skal til for både å øke produksjonen, ja, rett og slett få flere i jobb. Da er det jo merkelig at det fungerer nå? Det må jo være en grunn til at folk blir sykemeldte også nå, eller uføretrygdede. Blir de friskere av ikke å ha en fast jobb med fast inntekt? Og blir de liggende gående igjen etter noen velmenende ord fra Eriksson? Nei, de legger opp til et samfunn hvor mange flere kommer til å falle utenfor. Det er bare de som kommer med en god ballast fra sine forfedre, og de som ikke er så uheldige å bli syke, som vil ha det godt. Resten er det ikke plass til.

Fellesforbundet er en garantist for at fordelingen har fungert, det har vi vært gjennom frontfagsmodellen. Denne modellen har sørget for at det samfunnet vi har i dag, tross alt er et bra samfunn for de fleste. Klart det vil være mange oppgaver som ikke løses der, men uten denne modellen, ja, da ville egosamfunnet ha blomstret for lenge siden.

NHO står og presser på for å få ut mer til sine medlemmer, og det er en ærlig sak. Og uten privat næringsliv vil det jo komme dårlig med penger inn i fellesskapet. Men når både de og partiene som står dem nærmest er villige til både å selge statlig eiendom, og konsernifisere alt som kan krype å gå av bedriften. Hva er da igjen å ødelegge? Ja, da vil modellen som var så vellykket for alle oss i Norge, med små forskjeller som alle kunne leve med, på få år forsvinne ut i et klassesamfunn som det ikke går an å reversere. Det er jo en felles forståelse av gjensidighet som har gjort oss til det vi er i dag. Nemlig et samfunn hele verden ser mot, og skulle ønske at de var en del av!

Når dette konservative eksperimentet har kommet til sin ende, ja, da er hver familie gjort om til et eget AS, hvor det ikke er et krav til egenkapital for å starte, men det er heller ikke noe som fanger deg opp når du faller, for det ASet ble for dyrt å drifte. Og Staten er jo borte, den har noen kjøpt!

Lykke til alle sammen, og den som er sist ut døren, skru av lyset!