Alf Inge Molde (tekst)

Ole Palmstrøm (foto)

En skulle ikke tro at en trebarnsfar og sivilingeniør noen gang har tid til å kjede seg. Men som så mange andre småbarnsforeldre oppdaget Trond Rossvoll fort at det oppstår en dødperiode i tiden mellom barna blir lagt og når de faktisk sovner. For noen går det kjapt. Andre kan bruke laaang tid.

Det gjorde den eldste datteren til Rossvoll. 

Han har alltid vært interessert i data, og lærte en ting og to da han gikk et halvår på dataingeniørlinjen i Bergen. Siden hadde han litt programmering på timeplanen da han gikk på energi- og miljøstudiene ved NTNU også.

En kveld han fiklet med smarttelefonen hjemme på Slependen, slo det ham at han kanskje burde lage en egen app til alle de småtingene han trengte på jobben.

– Jeg tror jeg søkte på noe sånt som «How to make an app for iPhone» på google, sier Rossvoll.

VVS-app

Så var han i gang. Målet var å utvikle en VVS-app som gjorde alle beregningene man aldri husker formlene for når man trenger dem, i møter eller ute på byggeplasser – som for eksempel SFP fra målt vifteeffekt og luftmengde, eller ved valgfri samtidighet for VAV-ventilasjon og lignende.

Han begynte med det enkle. Etter hvert ble stadig mer avanserte funksjoner lagt til. Selv om noen produsenter har laget app-er til eget utstyr, var det ingen som hadde samlet alt på en plass. Dermed var app-en unik. Ikke noe for de brede masser, kanskje, men hans likesinnede elsket den.

Underveis dukket det opp små hull han måtte tette, ting han savnet i hverdagen. Som ukenummer i kalenderen, og en oversikt over helligdager og fridager. Og en kalkulator som beregner akkurat hvor mye man kan ta med seg hjem i taxfree-en, og eventuelt hvor mye skatt man må betale på overlast.

Over 15.000 nedlastninger

I dag har han seks app-er på samvittigheten. Og en vær-widget. Til sammen
har VVS-kalkulatoren, TaxFreeKvote, Tempo, Ukenummer for alltid, Svenske helgdagar og Norske helligdager blitt lastet ned over 15.000 ganger i Apples App Store. Sistnevnte er den desidert største hiten, og har med en prislapp på ni kroner bitt seg fast på topplisten over landets mest kjøpte app-er.

Skrur man tiden fem år tilbake, var det nok mang en programmerer og hobbydesigner som gikk rundt med dollartegn i øynene. Var ideen god nok og designet pent og intuitivt nok, var det ingen grenser for hvor mye penger man kunne tjene på den store app-bonanzaen.

Noen klarte det. Som Håkon Bertheussen. I 2012 dro Wordfeud-utvikleren inn 28 millioner kroner. Året etter utgjorde inntektene 25,9 millioner. Guttedrømmen var en realitet. Erik Storli skjøt også gullfuglen med sin lommelykt-app iLIumination. Til Dagens Næringsliv sier han at han har tjent seks millioner kroner på appen – som ble overflødig for de fleste da Apple bakte inn en tilsvarende løsning i iOS7.

NTNU-klassekameratene i selskapet Dirtybit gjorde også stor suksess med spillet Fun Run.

Likevel har det ikke tatt helt av rundt norske apper, slik det har gjort for britiske King – utviklerne bak landeplagene Candy Crush Saga og Farm Heroes Saga, og finske Supercell, utviklerne bak timeslukerne Hay Day, Clash of Clans og Boom Beach. For ikke å glemme Angry Birds-Rovio, som nå merker en kraftig nedgang i interessen.

4 av 5 kroner til gigantene

 – Har du blitt rik?

– Hehe, nei. Ikke i det hele tatt. Jeg har kanskje brukt et par timer om dagen i ett års tid, så hvis jeg skal begynne å dele inntekten på antall timer, blir det ikke rare timelønnen, sier Trond Rossvoll.

– Jeg tror der er noen år siden man kunne sitte hjemme for seg selv og lage noe man kunne tjene store penger på. Nå er det nok de største markedsføringsbudsjettene som vinner kampen, sier han.

Det bekreftes i en undersøkelse utført på vegne av avisen The Guardian i fjor. Selv om det til nå er lagt ut over 1,4 millioner app-er på App Store alene, går hele 81 prosent av inntektene i App Store og Google Play i Storbritannia, USA, Canada, Tyskland, Frankrike, Spania og Italia til så få som 50 selskaper.

Og summene er store. I januar meldte Apple om ny salgsrekord, etter at kunder over hele verden hadde brukt nesten en halv milliard kroner på app-er og kjøp i app-er i App Store i løpet av årets første uke. I 2014 dro app-utviklerne i Apples univers inn mer enn 10 milliarder dollar, og siden oppstarten i 2009 har de totale inntektene nå passert 25 milliarder dollar.

Markedsføringsbudsjetter

To av de største fiskene i vannet er finske Supercell og britiske King. Supercell står bak gigantsuksesser som Hay Day, Clash of Clans og Boom Beach. King står bak Candy Crush-farsotten. Begge gikk med milliardoverskudd i fjor, men bruker enorme summer på markedsføring.

King svidde av så mye som 455 millioner dollar på å markedsføre titlene sine i 2014. Supercell brukte litt mindre; rett over 400 millioner dollar.

Til sammenligning viser en rapport fra Virke Produsentforeningen at norsk spillbransje omsatte for 330 millioner kroner i 2014.

Sjansen er liten

– Det var et kort tidsvindu der det gikk an å ha superflaks og lykkes som liten. Man kan fremdeles lykkes hvis man har en magisk god idé og treffer med timingen. Men sjansen er liten, sier direktør for internett og nye medier i IKT Norge, Torgeir Waterhouse.

Et kjennetegn med app-ene som brukes av mange i dag, er at de er veien inn til noe annet, påpeker han. For eksempel Netflix. Eller et spill. Eller en eller annen kalenderfunksjon. Det er ikke app-en i seg selv som er så spennende, det er tjenesten bak.

– De som tjener penger i dag, er aktørene som utvikler app-er for andre. Ta LO favør som eksempel. Det er de som har laget den som tjener penger, sier Waterhouse.

– Hva er formelen for å lykkes?

– Man må tilby løsningen på et tydelig identifiserbart problem, og man må være alene om det. Det må også være enkelt, slik at det sprer seg fort, sier han.

Stort potensial

Selv har han tro på app-er som kan styre andre ting, nye kommunikasjonsløsninger som tillater en å ha kontakt mange mennesker på en enkel måte, en bedre måte å dele bilder på som ikke innebærer at man må sende dem av gårde, og uten at man må dele dem offentlig med alle. For eksempel.

– Eller kalendere som er lette å dele med familien, eller fotballaget eller innebandylaget, men som ikke krever at man deler det med hele verden og at man må inn på en nettside så og så mange ganger. Og bare tenk på informasjonshullene som oppstår på store arbeidsplasser. Hva med en løsning hvor man kan trykke på en knapp og få snakke med de som kan alt om ferieavvikling, uten å måtte vite navnet på vedkommende eller om den og den er på jobb eller ei?

For usikkert

Rossvoll innrømmer at han har tenkt tanken på å satse for fullt på app-utvikling. Men det blir for usikkert. Da er det bedre å jobbe som sivilingeniør på dagtid og heller sysle med hobbyen på kveldene. For det kan jo være at nettopp han greier å klekke ut den neste farsotten?

– Man har alltids et lite håp om at man skal lykkes skikkelig, men jeg tror det er viktig å skille håp og forventning, sier Rossvoll.