TORGNY HASÅS (TEKST) OG TRI N. DINH (FOTO)

torgny@lomedia.no

Det er over 40 år siden Jan-Egil Pedersen første gang hadde kontakt med fagbevegelsen. Sommeren 1974, da Pedersen var 19 år, gjennomførte NNN en fire uker lang streik i kjøttindustrien.

– Da sto vi streikevakt og fulgte etter lastebiler som hadde slakta på uorganiserte bedrifter, forteller han.

Pedersen kan godt se bakover i tid, men når vi møter ham, en drøy måned etter at han fylte 60 år kommer han rett fra Stortinget. Han er medlem av Arbeiderpartiets industriutvalg. Et utvalg som skal utarbeide Arbeiderpartiets industriprogram som skal vedtas på landsmøtet i 2017.

Svin spiser tømmer

Hvis NNN-lederen får det som han vil, blir programmet han er med på å utarbeide Norges industripolitikk fra 2017 og framover.

– Norge er hvis du regner med havområdene, verdens åttende største land. Det er her sammen med skogen at framtida ligger, sier Pedersen og blir nesten visjonær i blikket.

Han mener at framtida ligger i alger, plankton og fisk og muligheten til å utnytte skogen bedre.

– Kanskje vi kan fôre opp griser på flis fra tømmerstokkene i framtida. Det er dette som kalles bioøkonomi. Det er ikke bærekraftig å fôre opp laksen på soya fra Brasil. Matproduksjonen må ha en sentral posisjon i Norge også i framtida.

Kontor i et garderobeskap

Jan-Egil Pedersen er egentlig pølsemaker. Da han tok fagprøven skulle han kløyve en gris med øks, partere en kvart gris, lage to slags pølser og pålegg. Egentlig skulle han bli bilmekaniker. Han hadde tatt et år på yrkesskolen, men så fikk han sommerjobb på Andelsslakteriet i Telemark. Da sommeren var over, ble han værende, og tok fagbrevet som paragraf 20-kandidat. Det vil si at han leste teorien ved siden av jobben.

– I 1983 ble jeg klubbleder. Da fikk vi forhandlet oss fram til å bruke én og en halv time i uka på klubbarbeid. Klubbkontoret var et garderobeskap.

Med 190 ansatte i bedriften ble han etter hvert tillitsvalgt på heltid fra 1994, i 1997 ble han fellestillitvalgt for det som seinere ble Nortura-konsernet. Han var med på hele omdannelsen av Gilde/Norsk Kjøtt til Nortura i årene 2000 til 2005. Da var døra åpen inn på forbundskontoret, og i 2007 ble han valgt til forbundsleder.

– Hva synes du om erfaringene du fikk de årene du var klubbleder?

– Det var en utrolig nyttig erfaring. Det er viktig at vi som sitter på toppen i fagbevegelsen har slik erfaring fra grasrota, at vi husker hvor vi kommer fra.

– Hva er den største utfordringen for fagbevegelsen nå?

Bemanningselskapene truer

– Det viktigste nå er å opprettholde den norske modellen og da må vi være godt organiserte. En godt organisert fagbevegelse er grunnlaget for alt, sier forbundslederen. Han viser til hvordan det har gått i de gamle østblokklandene. Der hadde de 100 prosent organisering, men så slapp de opp for markedsliberalismen som raserte alle goder.

– Har NNN 100 prosent organisering?

– Nei, innrømmer Pedersen. Forbundet er godt organisert innen kjøtt-, bryggeri- og meieri-sektoren. Men i disse sektorene synker antall ansatte på grunn av rasjonalisering. I fisk og bakeri er vi dårligere organisert. Her brukes mye bemanningsselskaper.

– Bemanningsselskapene er med på å undergrave våre muligheter til å organisere flere, sier han

I fiskeindustrien var det rundt 80 prosent organisasjonsgrad, nå er den nede i rundt 40 prosent.

– Hva gjør dere med det?

– Når det er lav organisasjonsgrad, så er det et stort potensiale, slår Pedersen fast optimistisk. Forbundet har ansatt en ekstra person i fast stilling for å arbeide med organisasjonsbygging. I tillegg får alle avdelinger som ansetter en person til organisasjonsarbeid, dekket halvparten av lønna fra forbundet sentralt.

Sushibransjen

– Har dere noen nye bransjer?

– Vi har for eksempel en del sushibedrifter. Her er det mye utenlandske arbeidstakere, så det er svært vanskelig å organisere dem.

Jan-Egil Pedersen har veldig lite til overs for den sittende regjeringa. Han mener at for eksempel forslaget om å endre arbeidsmiljøloven, er et angrep på den norske modellen. Hver fredag klokka fem sitter han ved radioen og venter på hva regjeringa kommer med.

– De har som taktikk å legge ut de dårlige nyhetene i det de fleste tar helga, sier han. En sak som kom på den tida var Rattsø-utvalget eller produktivitetskommisjonen. De brukte 20 sider av rapporten på å legge ned all matindustri i Norge.

– Slik går det når en bare putter inn økonomer i kommisjonen.

Ap et politisk instrument

– Var det bedre med den rødgrønne regjeringa?

– Det er som natt og dag. Den rødgrønne regjeringa var det mulig å før en dialog med, det er det ikke med denne.

Derfor forsvarer han også det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. De to organisasjonen står på det samme verdigrunnlaget.

– Arbeiderpartiet er vårt politiske instrument. Du må huske på at det var fagbevegelsen som stiftet partiet fordi vi ville ha politisk innflytelse.

– Hvordan stemmer NNN-medlemmene?

Forbundslederen har ikke noen valgstatistikk å vise til, men han regner med at det er som resten av LO-familien, kanskje med et større innslag av Senterparti-velgere. Forbundet deler også ut penger til partiene. Ved siste landsmøte fikk Arbeiderpartiet 750 000 kroner, 150 000 kroner til SV og 100 000 kroner til Senterpartiet.

Nei til EU, ja til EØS

Pedersen rister på hodet når vi spør om det finnes Frp-ere som er aktive i forbundet.

– Ikke det jeg vet om.

Flere landsmøter i LO-forbund har vedtatt uttalelser mot at Norge er tilsluttet EØS-avtalen. Men det er ikke aktuelt for NNN.

– Nei, vi har et vedtak om et vi er imot norsk medlemskap i EU, men av hensyn til fiskeindustrien og adgang til markedene i EU støtter vi EØS-avtalen.

Pedersen er leder for LOs fagforbund for matvareindustrien.

– Det er underkommunisert hvor stor og viktig den er, sier han og viser fram den siste utgaven av Samfunnsspeilet, en publikasjon utgitt av Statistisk sentralbyrå: «I 2012 jobbet om lag 20 prosent av alle industri-ansatte i næringsmiddelindustrien. Den bidro med 17 prosent av industriens samlede verdiskaping, og investeringene innenfor denne næringen har økt de siste årene.»

Nytt EU-forslag

– Jeg tror næringsmiddelindustrien også i framtida kommer til å være en betydelig industri. Den er lite konjunkturutsatt. Vi trenger mat hver dag. Denne industrien er distriktspolitikk, beredskap, vi er med å bevare kulturlandskapet og produserer ren og trygg mat, sier han.

Hvordan arbeidsplassene blir, er et annet spørsmål. Pedersen sitter i styret både i Nordisk Union og den europeiske føderasjonen for næringsmiddelarbeidere. Her ser han hvordan strukturer har blitt revet ned i ulike land.

Han har allerede nevnt bemanningsforetak. Nå er det heteste forslaget på bordet den nye ordningen med enkeltpersonforetak, som kalles SUP. Den kan registreres for én euro.

– Denne selskapsformen kan være med å slå beina under det arbeidet vi driver, avslutter Pedersen.