JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tenketanktenkerne

Noen mener de politiske tunge tankene bare tenkes i uavhengige tankesmier. Andre at de bare tenkes i de politiske partiene og fagbevegelsen.


24.02.2012
14:25
16.12.2013 18:28

jan.erik@lomedia.no

Trenden er klar. De politiske partiene mister medlemmer, det tenkes mer og mer kortsiktig. Stort sett bare fram til neste valg. Og knapt nok det. Populismen tiltar. I alle partier. Politikerne skal tekkes velgerne, men må først gjennom mediene. Der får politikerne kort tid på å uttale seg om vanskeligere og vanskeligere saker.

Alt skal fram i løpet av 30 sekunder. Politikerne blir ofte avbrutt midt i andre eller tredje setning. Enten av meningsmotstandere, andre debattanter eller journalist og programleder.

Situasjonsbeskrivelsen deles av mange, men ikke av alle.

Må synliggjøre forskjellene

Raymond Johansen, Arbeiderpartiets partisekretær, tror ikke framveksten av tenketanker har å gjøre med at partiene blir mer populistiske. Han mener politikkutvikling i all hovedsak skjer i de politiske partiene og de verkstedene partiene selv arrangerer.

– I Arbeiderpartiet er det medlemmene som utvikler politikken, slik det skal være. Hos oss er det programprosessen, årsmøtene i lokallagene og ikke minst landsmøtet som er de viktigste politiske verkstedene. Samtidig er det klart at tempoet i den politiske debatten blir stadig mer hektisk, og til tider alt for mediestyrt. Kravet om å markere seg i enkeltsaker, gjør at de lange linjene dessverre får mindre plass, skriver han i et epostsvar til LO-Aktuelt.

Johansen er ikke blind for at de nye tenketankene kan spille en positiv rolle. Men da må de ta oppgaven med å sette de store ideologiske spørsmålene på dagsorden sånn at debattene de trekker opp kan bidra til å synliggjøre forskjeller mellom ulike ideologiske retninger.

Spørsmål Johansen mener ellers drukner litt i kampen om enkeltsakene.

– Faren er hvis tenketankene i for stor grad blir preget av en partipolitisk agenda eller hvis de finansieres av enkeltpersoner og grupper med klare egeninteresser. I USA er dette tatt helt ut i det absurde med de såkalte PAC- ene som i realiteten driver svertekampanjer mot enkeltkandidater på siden av den politiske prosessen. Det er et alvorlig tankekors for den demokratiske utviklingen, mener Johansen.

Politisk paradigmeskifte?

Tenketankene er på en viss frammarsj i Norge. Riktignok kan de ikke sammenlignes med store Think Tanks som amerikanske The Heritage Foundation og andre med et budsjett i mangemillionersklassen over there og i Storbritannia, men hvordan politikk utformes er i endring også her på berget.

Eller som avisa Klassekampen skrev for noen år siden: Er profesjonelle tenkere i ferd med å overta partienes rolle?

Kanskje er vi urettferdige om vi sammenligner lille Norge med USA der tankesmiene ble født, og der de moderne ideologisk og politisk orienterte tenketankene har hatt stor betydning.

Ifølge Tora Skodvin, som har studert tankesmienes historie i USA, så hadde Heritage et klart ideologisk program fra starten i 1973. Ståstedet var konservativt, det politiske programmet var å få republikanerne tilbake til makta.

Formålet var «å formulere og promotere konservativ, offentlig politikk, basert på prinsippene om fri bedriftsvirksomhet, begrenset offentlig styring, individuell frihet, tradisjonelle amerikanske verdier og et sterkt nasjonalt forsvar.»

Utfordrere

I Norge er uten tvil den næringslivsfinansierte tenketankenCivita, som ble startet i 2003, den største og mest vellykkede. Civitas store forbilde er den svenske konservative tenketanken Timbro som ble etablert i 1978.

Venstresiden har også sine tenketanker. Res Publica, som er et rødgrønt prosjekt hvor også fagbevegelsen er med og Manifest Analyse som utelukkende finansieres av fagbevegelsen.

Nylig ble også Progressiv startet, en tenketank med røtter i sosialdemokratiet og Arbeiderpartiet.

Tenketanktenkerne er krystallklare på at de norske tenketankene skiller seg klart fra politiske partier, tradisjonelle informasjonsbyråer og forskningsinstitusjoner. Spørsmål om i hvilken grad de politiske partiene blir utfordret av de framvoksende tenketankene er likevel relevant.

– Det kommer an på hvordan tenketankene legger opp sitt arbeid. I Manifest ønsker vi ikke å ha ordet tenketank i navnet da det gir et galt signal om at vi sitter i et slags akademisk elfenbenstårn og tenker tanker over hodet på vanlige folk. Vi er avhengige av å komme ut, og vil gi folk i fagbevegelsen et verktøy de kan bruke, sier Ali Esbati, økonomianalytiker i Manifest Analyse.

– Det er veldig bra for de politiske partiene at de blir utfordret av tenketankene. Mer engasjement, uten at man trenger å binde seg til et politisk parti, er bare bra for det politiske miljøet, sier Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant for Høyre og redaktør i Minerva.

Venstresiden må med

Per Østvold, styreleder i Manifest Analyse, leder av Oslo SV og tidligere leder av Transportarbeiderforbundet, hilser tenketankene velkommen.

– I Sverige har tankesmia Timbro betydd veldig mye for høyresidens framgang. Mens venstresiden var helt uforberedt på den ideologien Timbro produserte klarte og ikke å møte dette. Svenskenes erfaring bør jo skremme vannet av den politiske venstresiden i Norge. Det fine med tenketankene er at de er løsrevet fra de tunge vedtaksprosessene politiske partier må ha. Derfor kan de spisse budskapet og være effektive politikk- og ideologiprodusenter, sier Østvold.

På den politiske venstresiden har ikke alle vært like entusiastiske til tenketankene, men dette er i ferd med å endres.

– De fleste tenketankene ser ut til å være på høyresiden, så det er bra at vi får miljøer på venstresiden som kan utfordre disse. Trenden med flere tenketanker er en bekreftelse på en tendens vi ser i hele den vestlige verden, mener Johansen.

– Venstresiden har ikke noe valg. Se hva Civita får til der mektige næringslivsledere er villige til å finansiere dette. De veit hva de gjør, sier Østvold.

– Men fagbevegelsen er ikke fullt så positiv?

– Både ja og nei. De fleste LO-forbund gir penger til Manifest Analyse, mens LO-ledelsen ser ut til å ha den holdningen at fagbevegelsen ikke trenger tenketanker, at den kan tenke alle tanker sjøl. Det største problemet for fagbevegelsen og de politiske partiene er sjølsagt at tenketankene er uavhengige og ikke kan kontrolleres, mener Østvold.

– Mitt råd til arbeiderbevegelsen er at den absolutt bør satse på tenketanker. Den rødgrønne regjeringen har nå sittet i over 6 år. Da skal det jo en del til at de ikke snart går tomme for tanker, sier Høyres Røe Isaksen som syns det skal bli spennende å se hva den sosialdemokratiske tenketanken Progressiv får til.

Men aller helst skulle han sett at det fantes en privatfinansiert sosialdemokratisk tenketank. Gjerne ledet av Matz Sandman.

– Hvem skulle finansiert en sånn tenketank?

– Det er da en del rike folk i Norge som stemmer sosialdemokratisk og kunne gitt penger til tenketanker, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Skeptisk politiker

Håkon Haugli, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, skrev for over 3 år siden en kronikk i Aftenposten der han gikk sterkt ut mot tenketankene. Han kalte dem for «en arena for innadvendte åndselitister».

Haugli forteller til LO-Aktuelt at han har nyansert sitt syn noe.

– Jeg mener fortsatt at tenketankene tiltrekker seg mer teoretisk interesserte folk enn praktiske politikere. Skal tenketankene være relevante, må de kunne gi utfordrende innspill til den politiske debatten. Jeg er ennå litt skeptisk til tenketankene og ser helst at de gode tankene tenkes i partiene, at de smis sammen i våre partiprogrammer, forteller han.

Haugli har ingen vanskeligheter med å kreditere Civita og tenketankens leder Kristin Clemet, som han karakteriserer som det borgerlige regjeringsalternativets sjefsideolog. Hun er rett og slett viktigere for det borgerlige samarbeidet enn Erna Solberg og Siv Jensen. Civita samler de borgerlige ungdomsorganisasjonene, mens på venstresiden krangles det ofte mer enn sunt er, ifølge Haugli.

– Det trengs alltid nye tanker i politikken. Også Civita produserer stort sett kjente, gamle tanker, men er en formidabel maktfaktor som ikke må undervurderes. Det vi trenger aller mest er likevel å mobilisere partiene og demokratiet. For tenketankene er tross alt ingen demokratiske organisasjoner, mens i partiene er det mye større takhøyde og kortere vei til reell innflytelse enn mange tror, hevder Haugli.

– Er du like skeptisk til den nye sosialdemokratiske tenketanken Progressiv?

– Jeg ønsker den velkommen. Og skulle ønske de gjør som Minerva, gir ut et tidsskrift. Minerva har ett av landets beste tidsskrifter. Tankevirksomheten på venstresiden må i sum styrke de verdiene vi står sammen om. Dessverre framstår mange mer opptatt av å kritisere regjeringen og Arbeiderpartiet enn å møte utfordringene fra høyre- siden, sier Håkon Haugli.

Sosialdemokratiet

Lars Martin Mediaas og Aksel Braanen Sterri, er henholdsvis generalsekretær og styreleder i Progressiv. De unge sosialdemokratene forteller at noe av deres motivasjon er å demme opp for Civita. Nå ønsker de å snakke med sentrum i norsk politikk, de vil tenke «ureine» tanker og vil forene folk på den politiske venstresiden.

På sikt ser de at det kanskje kan være lurt å forene kreftene av tanketenkere på venstresiden, men per dato føler de seg ikke helt hjemme i verken Manifest Analyse eller Res Publica. Dessuten ønsker Progressiv å komme ut av hovedstaden, og etablere seg i flere av de andre storbyene.

– Sosialdemokratisk politikk fikk en knekk på 1970- og 1980-tallet, men vi har stor tro på at det fortsatt er liv i den sosialdemokratiske tenkningen. Et idéfattig sosialdemokrati og et Arbeiderparti i et ideologisk ingenmannsland er ingen tjent med, mener Sterri og Mediaas.

Og akkurat Progressivs framtidige tanker er det vel kanskje naturlig at Arbeiderpartiet lytter ekstra godt til.

– Vi er svært åpne for innspill og ideer fra fagbevegelsen, interesseorganisasjoner, frivilligheten, fagfolk, forsknings- og kompetansemiljøer utenfor egne rekker. I hver eneste programprosess vi har, får vi inn hundrevis av innspill som tas med inn i programarbeidet. God kontakt med folk og en åpen dialog med fagmiljøer er viktig for å forstå vår tid og gi svar på folks utfordringer. Så er det vår jobb å ta de innspillene vi får gjennom samråd og høringer med inn i egne prosesser som leder fram til vår politikk. I dette arbeidet kan innspill fra tenketanker absolutt være relevante, sier partisekretær Johansen.

Radikalerne

Uten å fornærme noen må det vel kunne sies at Manifest Analyse er den mest radikale av tenketankene. Manifest er også finansiert av fagbevegelsen og har fagbevegelsen som målgruppe.

Ali Esbati legger ikke skjul på at de har begrensede ressurser og at de gjerne skulle ha gjort mer, noe styreleder Per Østvold sikkert ikke er uenig i.

Han oppfordrer imidlertid fagbevegelsen til å se hva de får for pengene de legger inn i Manifest. Men ser også at det bare er fagbevegelsen på den politiske venstresiden som har økonomiske muskler.

– Jeg oppfordrer mer enn gjerne de LO-forbundene som har vært forsiktige til å åpne lommeboka litt mer. Vi må være på banen for å matche Civita. Dette dreier seg om ideologiproduksjon, det er ideologisk maktkamp. Vi i Manifest vil fore folk med kunnskap som kan demme opp for høyresiden. Det er ikke lite ambisiøst. Haakon Lie tenkte langsiktig og drev ideologisk kamp, men den tida er nå over. Populistene har overtatt. Her har tenketankene en misjon. De kan tenke prinsipielt og ta standpunkter som de politiske partiene ikke kan ta, mener Esbati.

Opprettelsen av Progressiv tror styrelederen i Manifest ikke truer Manifest, men han poengterer at Manifest er avhengig av troverdighet fra hele den politiske venstresiden, også fra Arbeiderpartiet.

– Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet har en litt tvilende holdning til tenketanker?

– Det er i hvert fall to grunner til at Arbeiderpartiet ikke vil tungt inn i Manifest Analyse. For det første mener de antagelig at vi er litt for radikale, for det andre må partiet ha full kontroll, sier Østvold som også legger til at det er enkelte forbundsledere i LO som heller ikke skjønner hvilken politisk kraft tenketankene har. Høyresiden har skjønt dette bedre.

– Det kom en ny høyrebølge i kjølvannet av tenketankene. Vi har fått nye innpakninger på gamle ideer. Og venstresiden henger ikke med, sier han.

Progressivt prosjekt

Esbati beskriver behovet for en kamp om den brede samfunnsforståelsen, om hvordan denne samfunnsforståelsen skal belyses i mediene og om forsvaret av velferdsstaten og utviklingen av den. Han mener de politiske merkelappene høyre og venstre ikke er uttømmende, men at det åpenbart fins en venstre- og høyreakse i poltikken.

Manifest Analyse vil være folkelig i formidlingen, tenketanken vil være et analyseverktøy som hjelper arbeiderbevegelsen i bred betydning og ikke gjør sakene unødvendig kompliserte. De ønsker å skape et progressivt prosjekt som er inkluderende.

Og sjøl om de distanserer seg kraftig fra Civita, syns også Esbati at den måten Civita har klart å samle den borgerlige ungdommen på gjennom sine målrettede seminarer og akademier, er svært interessant og noe de også må studere nøyere.

Hva så med de rødgrønne, for eksempel Arbeiderpartiet, har de noe å lære når det gjelder Civitas satsing på å skolere ungdommen?

– Vi trenger ikke Civita eller andre tenketanker til å skolere våre ungdomspolitikere når vi har AUF. Landets største og viktigste ungdomsorganisasjon driver med politisk skolering på topplan hver eneste dag. Både AUF og partiet tilbyr kurs og skolering til nye medlemmer og toppkandidater, til ungdom og til folkevalgte. Det er et omfattende kurstilbud som dekker ideologi, organisasjonsarbeid og politikk. Seks år med rødgrønn regjering har vist at vi er flinke til å samarbeide på tvers. Jeg sitter med et klart inntrykk av at samarbeidet også lever i beste velgående på tvers av de politiske ungdomspartiene på rødgrønn side, mener Raymond Johansen.

Nytt på nytt

Tenketankene er definitivt kommet for å bli, uansett hva ledelsene i de politiske partiene måtte mene. Om de overlever virkelighetens harde økonomiske realiteter, er et annet spørsmål. For uten økonomiske midler, går det ikke. Kanskje har Håkon Haugli rett i at tenketankene er et hyggelig supplement på den politiske arenaen. Og enda mer interessant er hans andre spørsmål: Tenker tenketankene noe politisk nytt?

Svaret kan være et «to be or not to be».

24.02.2012
14:25
16.12.2013 18:28



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje


Flere saker