I hans tilfelle, altså Riksretten. I saken om asylbarna var han anklaget for å ha brutt Grunnlovens paragraf 82, som sier at « Regjeringen skal meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendig for behandlingen av de saker som den fremlegger. Intet medlem av statsrådet må fremlegge uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget».

Ifølge tidligere statsråd Hallvard Bakke, må dette ses i sammenheng med ansvarlighetslovens paragraf 9: «Undlater noget medlem av Statsrådet under behandlingen av en sak å gi opplysninger som har betydning for saken, eller gir han uriktige opplysninger, straffes han med bøter eller fengsel i inntil 5 år. Det medlem av statsrådet som misligholder sin opplysningsplikt overfor Stortinget, straffes med bøter eller med fengsel inntil 5 år».

Er Stortinget sin egen klubb, som frimurerne, der man internt, med et tilfeldig flertall, avgjør om Grunnloven er brutt? Er det forsvarlig rettsgang i en sak, der strafferammen er 5 år?

To eksempler til sammenligning: En biskop i den katolske kirka i Trondheim ble tatt for overgrep mot et barn. Kirka ville straffe biskopen etter egne regler, rettsapparatet slo fast at når han har brutt norsk lov skal han dømmes av norsk rett.

Det andre eksempelet er fra da et medlem av Hotell- og restaurantarbeiderforbundet ble ekskludert. Det er forbundets egne organer som treffer slike beslutninger, og det er fastslått at det er forbundets organer som tolker forbundets vedtekter. Saken ble allikevel behandlet i domstolene.

Sånn har det blitt, men ikke for en statsråd. Han blir dømt av kolleger, som kan mistenkes for å være ute etter egen gevinst. Tilbud om hestehandel har også vært nevnt. Ingen rettssikkerhet for noen med denne behandlingsmåten. Jeg er ikke jurist, det er visstnok Anundsen, og det finnes mange av dem i apparatet rundt. For utenforstående er det ikke til å tro at vårt Storting praktiserer en slik tilfeldig behandling.

Nok om Anundsen, over til Høyre. Valgkampen er rett rundt hjørnet, så jeg minner om valgkampen i 1920. Trondheimsavisa Ny Tid referer fra et møte i Høyre: «Ingeniør Gunnar Brenne holdt høireforedrag i går og malte ut håssen det vilde bli om Arbeiderpartiet fikk flertall: ‘Vi blir spunnet inn i et edderkoppspinn, sinnrikt konstruert, men sleipt og urent. Klamme, griske, skitne fingrer vil gramse til seg landets herligheter og muligheter, og hva verre er, sette seg til herre over selve folkesjelen’. Han begynner å lære leksa han også!», skriver avisa.

Sånn gikk det ikke, de borgerlige fikk flertallet i 1920. Men i 1935 ble det uavgjort mellom AP/NKP og de blå. Den rød sida fikk ordføreren — etter loddtrekning!

Jens Hoel, skribent og tidligere leder i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet