Melody Gardot blir oftest plassert i båsen for jazz, men på sitt siste album, «Currency of Man» er hun også over i blues og soul, av og til ispedd gospel. Tekstene handler om intet mindre enn situasjonen i verden slik hun ser den, økende forskjeller, fattigdom, sult, krig og diskriminering. Likevel er dette ikke en samling klagesanger eller plagsom moralisering. Hun observerer og mener noe må gjøres før det er for sent.

Engasjementet er kanskje klarest på den rockete, gitardominerte «Preacherman», historien om 14-årige afro-amerikanske Emmett Till, mishandlet til det ugjenkjennelige, skutt og dumpet i en elv i 1955. Hendelsen var en av mange gnister som styrket kampen for borgerrettigheter i USA, en parallell til dagens debatt om politivold.

Enda råere er «Bad News», dårlige nyheter for kloden, en dyster tekst om at nå haster det, «…it’s closing time». I gospelvisen «Morning Sun» er det mer optimisme å spore, det er lys i enden av tunnelen. Albumet er variert, fra store orkesterarrangementer til akustisk gitarer og hammondorgel bak Gardots gjenkjennelige vokal.

Karrieren startet så smått som pianist i hjembyen Philadelphia som 16-åring, avbrutt av en alvorlig trafikkulykke da hun var 19. I løpet av ett år på sykehus lærte hun seg gitar, lyttet til musikk og begynte å skrive egne sanger. Fortsatt finner hun nye uttrykksformer, en spennende artist i stadig utvikling.

Øystein Bråthen