NINA HANSSEN/AKTUELLBLADENE

Verdens helseorganisasjon WHO har nylig utgitt en rapport om psykososialt stress som viser en tydelig sammenheng mellom opplevd stress og hjertehelse. Forskning viser at folk som opplever stress i lange perioder på arbeidsplassen kan utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer.

Og hvis arbeidsmengden er stor viser forskning at lange dager på jobben og masse overtid heller ikke er særlig sunt for oss. Tvert imot viser forskning arbeidstakere med for lange arbeidsdager er mer tilbøyelig til å gjøre feil, og bli ulykkelige eller syke.

Også i Norge er det mange som sliter med stressrelaterte lidelser som søvnløshet, migrene, høyt blodtrykk, astma, fordøyelsesplager eller andre lidelser. Dette stresset som mange av oss opplever på arbeidsplassen går også på bekostning av vår mentale helse.

Det som skremmer meg mest er når jeg hører om unge mennesker som er ubrent eller ufør som følge av stress lenge før de fyller 30 år. Noen rekker aldri å feire sin 30-årsdag. En slik utbrent arbeidstokk kan da ikke være bra for verken arbeidsgiverne eller for samfunnet vårt.

Før jul i fjor besøkte jeg Japan der de til og med har et eget ord for «død av overarbeid», nemlig Karoshi. Da jeg besøkte et universitet i Nakasaki slo det meg at alle arbeidstakere løp i stedet for å gå fra det ene stedet til det andre. Det var ingen som tok seg kaffepause eller som snakket om arbeidsglede og gode arbeidskollegaer. Jeg håper vi aldri får en slik «jobb til du segner»- kultur i Norge, men også her til lands er det nok mange av oss som kunne ha godt av å senke tempoet litt.

En av de som har skrevet godt om dette er journalisten Carl Honore som nylig utga boka «Slow». Hans ide er at ved å ta tiden tilbake så kommer du raskere dit du vil. Hans egne skildringer fra eget stressa liv som småbarnspappa og journalist traff meg i hjertet. Forfatteren mener vi lever i «bøllenes tidsalder» der folk ikke lenger har tid til refleksjoner eller til å være høflige mot hverandre fordi vi alltid haster videre.

Fra å være en «fartoholiker» som ikke hadde tid til å lese nattahistorier for sønnen sin har Honore gjennom bokprosjekt lært både seg selv og inspirert millioner av lesere verden over til å senke farten litt for å få et rikere og faktisk også mer produktivt liv.

I boka forklarer han hvorfor langsommere i det lange løp er bedre for vår helse. Han introduserer slowbevegelsen til en bredere krets, forklarer hva den står for, hvordan den utvikler seg, hvilke hindringer den møter og hva den kan gi oss. Honore mener ikke at vi skal gjøre alt i sakte tempo men finne «Tempo giusto» en passende balanse mellom fort og langsomt som passer oss selv.

Jeg er usikker på om slowbevegelsen og arbeiderbevegelsen har mye til felles, men hvis målet er et bedre arbeidsliv og helse for alle, så er det kanskje ikke så dumt at vi alle tenker igjennom hvordan vi lever. Kanskje på tide å senke tempoet litt og ta en kaffe med kollegaen?