TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

TEMA EIENDOMSSKATT: I en krok i kjelleren finner han det han leter etter, en stabel med gravsteiner. Peter Batta er generalsekretær i Huseiernes landsforbund. Til valgkampen i 2009 reiste han landet rundt med gravsteiner med påskriften: «Eiendomsskatt Hvil i fred».

I kommunevalgkampen kommer eiendomsskatten til å bli et viktig tema, ikke minst i Oslo. Høyre har vært i byråd i 18 år og vil ikke innføre kommunal eiendomsskatt. Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet de grønne og Rødt ønsker å innføre eiendomsskatt. Fremskrittspartiet har programfestet at de er imot kommunal eiendomsskatt.

Champagne og fyrverkeri

For Batta og Huseiernes landsforbund er kampen mot eiendomsskatt på boliger deres viktigste oppgave. Da Bergen fjernet eiendomsskatten på boliger i 2012, var Batta der med gravsteinen, champagne og fyrverkeri. Nå, tre år etter, har Bergen bystyre bestemt å gjeninnføre det Batta kaller den forhatte skatten.

Internasjonalt er den norske eiendomsskatten forsvinnende liten. I USA er eiendomsskatten på 12 prosent, mens den i Norge utgjør omkring én prosent av skatteinntektene. Alle skatteeksperter, i Norge og internasjonalt, er enige om at eiendomsskatt er en av de mest effektive måter å skattlegge på.

Det som skiller eiendomsskatt fra andre skatter, er at det er den eneste måten kommunene kan øke sine inntekter på. Av landets 428 kommuner var det i 2013 hele 341 som hadde benyttet seg av denne muligheten.

Boligskatten er omstridt

Eiendomsskatten kan innføres på ulikt vis. Den kan innføres på næringseiendommer, bare i områder som er utbygd på byvis, for fabrikker eller på alle eiendommer i hele kommunen. Når det gjelder alle eiendommer i en kommune så omfatter det også boliger. Det er den kommunale eiendomsskatten på boliger som er omstridt.

– Vi er mot at boliger skal beskattes. En bolig er et nødvendig velferdsgode, og skal derfor skjermes mot skatter og avgifter, sier Batta.

Han mener at eiendomsskatt er en urettferdig skatt fordi det ikke tar hensyn til huseiernes betalingsevne og hvor mye gjeld vedkommende har.

– Hva med en statlig eiendomsskatt, hadde det vært bedre?

– Nei.

Batta rister på hodet.

26. januar 2012 var Batta i Bergen. Han inviterte Bergens politikere til fest på Hotel Norge. Ordfører Trude Drevland og byråd Liv Røssland var med på festen. Daværende byrådsleder Monica Mæland hadde takket ja, men valgte i stedet å delta i en NRK-debatt. Deltakerne fikk servert champagne på huseiernes regning, og en konsert med Jan Eggum.

Da kveldsmørket kom, smalt det i fyrverkeri over Lille Lungårdsvann. Peter Batta var et yndet fotoobjekt der han vandret rundt med gravsteinen under armen.

– Ja, det var vi som betalte festen, sier Batta.

Reverserte vedtaket

Det er ikke helt korrekt at eiendomsskatten ble helt fjernet. Det var fortsatt eiendomsskatt på næringseiendommer.

– Eiendomsskatt på næringseiendom bryr ikke vi oss noe om. Vi er ikke mot alle skatter. Vi er ikke imot at en må betale skatt på sekundærboligen heller, sier han.

I desember 2014 var det tid for å reversere vedtaket. I 2009 halverte bystyret eiendomsskatten i Bergen, i 2012 var den fjernet. Da 2015-budsjettet skulle vedtas, var det tid for å gjeninnføre den. Det var Høyre og Fremskrittspartiet som halverte, avskaffet og gjeninnførte skatten.

Nåværende nestleder i SV, Oddny Miljeteig, representerer partiet i Bergen bystyre. «Oddny Miljeteig (SV) viste til at byrådet i en årrekke har klaget over hvor lite penger de fikk fra den rødgrønne regjeringen.»

– Men det var den rødgrønne kommuneøkonomien som gjorde at de kunne fjerne eiendomsskatten. Nå, under en borgerlig regjering, er de nødt til å legge inn en dobling av eiendomsskatten, sa hun på budsjettmøtet i bystyret, ifølge Bergens Tidende.

Bunnfradraget

Eiendomsskatten kan beregnes på flere måter. Først må en ha en takst. For ti år siden ble det gjennomført en omfattende taksering av boliger i Bergen med sikte på å innføre eiendomsskatt. Den ble ikke brukt. I stedet bruker kommunen ligningsverdien og multipliserer med en faktor. Det er vanlig at kommunene har innført et bunnfradrag for å skjerme de med dårligst boligstandard. I Bergen er bunnfradraget satt lavt. Det vil si at nesten alle må betale eiendomsskatt. Bare boliger med verdi under 750 000 kroner slipper unna eiendomsskatten. I Oslo foreslår Arbeiderpartiet at bunnfradraget blir på fire millioner kroner.

Eigedomsskattelova sier at første året det skal innføres eiendomsskatt, må den være på to promiller av takstverdien. Kommunestyret har seinere anledning til å sette opp skatten med to promille hvert år opp til sju promille. Sju promille er taket for eiendomsskatten.

I et oppslag i Bergens Tidende 1. april forteller Roy Strøm om den nye skatten. Han må betale 14 000 kroner i året for sin bolig med ligningsverdi 6,1 millioner kroner. Sist det var eiendomsskatt i Bergen, i 2010, betalte han 510 kroner i året.

Årsaken til at Bergen kommune måtte innføre eiendomsskatt var et prekært dårlig vedlikehold i skolebyggene.

– Hvis byrådet hadde latt være å sette ned eiendomsskatten i 2009 og fjerne den i 2012, ville Bergen kommune hatt 1,2 milliarder kroner mer å rutte med, sier Rødts bystyrerepresentant Torstein Dahle.

Trenger ikke eiendomsskatt

Det parlamentariske grunnlaget for dagens byråd i Oslo er Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet. De ønsker ikke eiendomsskatt på bolig. I et oppslag i Aftenposten 4. juni står representanter for de fire partiene skulder ved skulder og sier:

– Vi trenger ikke eiendomsskatt.

Byråd Hallstein Bjercke fra Venstre utdyper standpunktet slik:

– Det er alltid fint med mer penger. Men noen mener at det er riktig å bruke pengene vi alt har, mest mulig fornuftig.

Dundrende uenig

Tidligere partisekretær i Arbeiderpartiet, Raymond Johansen er dundrende uenig med høyresida.

– Vi har store velferdsutfordringer. Oslo er Europas hurtigst voksende hovedstad. Vi har store utfordringer innen eldreomsorg og barnehager. Derfor er det nødvendig å innføre en moderat eiendomsskatt for å sørge for en skikkelig eldreomsorg og full barnehagedekning, sier Johansen til LO-Aktuelt.

Det er 25 prosent av husstandene i Oslo som vil omfattes av eiendomsskatten.

–De aller fleste kommuner har innført eiendomsskatt. Oslo er som alle andre kommuner avhengig av overføringer fra Stortinget. Det er ikke sikkert overføringene derfra vil dekke opp behovene, hvis vi ikke har brukt inntektspotensialet vårt, sier Johansen.

Høyres program tar opp akkurat den problemstillingen. Der skriver partiet at «Høyre vil sørge for at kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt, ikke straffes økonomisk av staten for dette.»

Peter Batta sier til LO-Aktuelt at Arbeiderpartiet i Oslo kommer til å tape valget på å innføre eiendomsskatt.

– Kommer dere til å tape valget på å innføre eiendomsskatten?

– Nei, vi kommer ikke til å tape på det. Vi kommer til å føre en ansvarlig valgkamp, en ærlig valgkamp er å vise at vi ikke lenger er villige til å skyve problemene foran oss, sier byrådslederkandidaten.

Han finner det på sin plass å peke på at 79 av 119 Høyre-styrte kommuner har innført eiendomsskatt.

Det er vel dokumentert at Oslo er en delt by. Det er store inntektsforskjeller på øst og vest i byen. Dette avspeiler seg også politisk. Høyre har størst oppslutning der folk med de høyeste inntektene bor.

Frps bystyremedlem i Oslo, Carl I. Hagen, sier det rett ut:

–Raymond Johansen utnytter det han angriper — nemlig den delte byen. Han tar penger fra høyrevelgere for å gi til Ap-velgerne. De fleste som har en villa verd over fire millioner kroner, er velstående og stemmer nok for det meste Høyre. De som bor i dårligere boliger er det flest av på Oslos østkant, sier Hagen til Dagens Næringsliv.

Christian Ringnes er en av Oslos rikeste menn. Han er god for 2,3 milliarder kroner. Ringnes gir 950 000 kroner i valgkampstøtte til Høyre. Formålet er å hindre at Raymond Johansen blir byråd og at det innføres eiendomsskatt.

I Arbeiderpartiets kommunevalgprogram skriver Arbeiderpartiet at det skal innføres eiendomsskatt på tre promille for privatboliger, og med et bunnfradrag på 4 millioner kroner. Partiet vil også starte arbeidet med å taksere næringseiendommene i byen for å kunne innføre eiendomsskatt også for dem.

Peter Batta er sikker på at eiendomsskatten kommer til å stige mer.

– Politikere som begynner å innføre skatter, har du aldri kontroll over, sier han.

Godt skattegrunnlag

2. desember i fjor la Scheel-utvalget fram sin innstilling. De hadde fått i oppdrag av Stoltenberg-regjeringen å utrede selskapsbeskatning lys av den internasjonale utviklingen. Scheel-utvalget var ledet Hans Henrik Scheel som var administrerende direktør i Statistisk Sentralbyrå. Nå er han øverste administrative sjef i Finansdepartementet. Utvalget han ledet var et ekspertutvalg med det som skal være Norges fremste skatteeksperter.

Selv om temaet er selskapsskatt, kommer utvalget også innom eiendomsskatt på boliger. Utvalget er krystallklare i sin dom: «Eiendomsskatten er, i motsetning til for eksempel formuesskatt, en objektskatt. Det vil si at den ilegges alle eiere uavhengig av inntekts- og formuesforhold, også utlendinger. Fast eiendom er et godt skattegrunnlag (…). Særlig sett i lys av at bolig er kraftig favorisert i inntekts- og formuesbeskatningen, bør eiendomsskatten videreføres som en del av det norske skattesystemet.»

Utvalget sier også at «Fast eiendom er generelt lavt beskattet i Norge. Boligeiendom er kraftig favorisert, både i inntekts- og formuesbeskatningen.» Men utvalget argumenterer for at det bør innføres en statlig eiendomsskatt, eventuelt at det blir en bedre koordinering av regler mellom stat og kommune. I så fall vil den siste kommunale skatten være historie.

Høyre tilbake

Også i Tromsø er eiendomsskatten et tema. Ved valget for fire år siden fikk høyresiden, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre flertall. Et av valgløftene var å fjerne den kommunale eiendomsskatten. Det har de ikke gjort. I løpet av disse fire årene har de redusert den med 12 millioner kroner, men fortsatt tar Tromsø kommune inn 126 millioner kroner i året på denne skatten.

Samtidig har kommunen et underskudd på 83 millioner kroner.

Høyre kjører nok en gang fram valgløftet om å fjerne eiendomsskatten. Det ser ikke ut som om det er en vinnersak. På den siste meningsmålingen som NRK offentliggjorde i begynnelsen av juni, går partiet 15,2 prosent tilbake i forhold til kommunevalget for fire år siden. Arbeiderpartiet, SV og Rødt vil få rent flertall.