Jernbanereformen er først og fremst en tilrettelegging for konkurranse og privatisering av en offentlig tjeneste som betales over skatteseddelen. Konkurransen vil stå om de offentlige kjøpene og om eneretten til å trafikkere utvalgte banestrekninger, ikke om kundene. Utenlandske togselskap og private eiere vil få overskuddet fra statens investeringer, i stedet for at overskudd kan gå tilbake til vedlikehold av skinner og signaler.

Konkurranse vil gjøre drift av persontrafikken dyrere fordi stordriftsfordeler går tapt og kostnader til administrasjon og byråkrati vil øke. Ikke minst vil et anbudsregime bli svært kostnadskrevende for norske skattebetalere.

Togselskapene skifter fokus fra å fylle et samfunnsoppdrag og å nå de transportpolitiske målene, til et mål om å drive lønnsom persontrafikk. Økonomien blir viktigere enn samfunnsoppdraget, og de ansattes lønns-og arbeidsvilkår vil settes under press.

De aller fleste togforsinkelsene skyldes problemer med infrastrukturen, ikke togselskapene. Operatøravhengig punktlighet på persontogene, (hvis man trekker fra forsinkelser som skyldes feil på spor, signaler, og elektrisk anlegg), er på hele 98 prosent.

Oppsplitting av NSB og flere togselskaper vil derfor ikke løse de grunnleggende problemene på norsk jernbane, som er manglende investeringer og vedlikehold, som en følge av manglende politisk vilje til å satse på jernbanen gjennom tiår. Dette har skapt store kapasitetsproblemer og et gedigent etterslep på vedlikehold på norsk jernbane.

Jernbanereformen vil ikke føre til flere tog og færre forsinkelser. Kun nye eiere og andre farger på tog og uniformer. Det vil aldri komme to tog kundene kan velge mellom på stasjonen.

Godstrafikken vil rammes av at det innføres kjøreveisavgift. Hvis en slik avgift ikke kompenseres vil det virke konkurransevridende til fordel for veitransport.

Salg av Flytoget ligger foreløpig på is, men siden Flytoget er ikke tegnet inn i kartet over «framtidas jernbane», frykter NLF et planlagt salg i nær framtid.

Representantskapsmøtet i Norsk Lokomotivmannsforbund ønsker en samlet jernbaneorganisasjon der den ene hånda vet hva den andre gjør. Der infrastruktur og togselskap har samme eier, og dermed kan samordne investeringer i jernbanen med publikums behov og de overordnede transportpolitiske målsettingene.

Erfaringer fra Europa og resten av verden viser at samlet styring av jernbanen og utnyttelse av stordriftsfordeler gir mest effektiv drift, og mest fornøyde kunder.

Representantskapsmøtet i Norsk Lokomotivmannsforbund mener det er uforsvarlig å legge fram jernbanereformen uten å utrede konsekvensene. Representantskapsmøtet i Norsk Lokomotivmannsforbund sier nei til oppsplitting av persontrafikken, og nei til oppsplitting av jernbanen.

Uttalelse fra Representantskapsmøtet i Norsk Lokomotivmannforbund 2015.