JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Advokatmat for 7 millioner kroner

LO, Fellesforbundet og staten må ut med over sju millioner kroner til verftenes advokater, hvis det blir tap i Høyesterett.

frode.ronning@lomedia.no

Et rettsmaraton over fire år går nå mot slutten. Verftenes kamp mot likebehandling av norske og utenlandske arbeidere ved verftene har kostet, og på siste dag i Høyesterett ble prisen lagt fram.

På tiltalebenken var staten, som har allmenngjort tariffavtalen ved verftene.

De tre advokatene som har jobbet med saken for NHO, Norsk Industri og verftene krever dekt saksomkostninger på 7,4 millioner kroner for arbeid med saken i Høyesterett og lagmannsretten.

Staten: – For dyrt

Ketil Bøe Moen ved Regjeringsadvokaten reagerte negativt på den høye prislappet fra de tre advokatene Tarjei Thorkildsen fra Bahr, Ingvald Falch fra Schjødt og Kurt Weltzien fra NHO.

– Jeg har respekt for at det private markedet er dyrt. Men omkostningene, når en ser det samlet, er noe høyere enn vi hadde ventet, sa Bøe Moen til Høyesteretts dommere.

Han ba retten sette omkostningene lavere.

Rettens formann ba advokat Ingvald Falch i Schjødt forsvare nivået på regninga:

– Dette har vært en meget arbeidskrevende sak som har krevd mye over lang tid, i realiteten over fire instanser, sa Falch.

Falch viser til behandling i tingretten, lagmannsretten, Efta-domstolen og nå Høyesterett.

Kamp om reise, kost og losji

Verftene har bedt Høyesterett avskaffe allmenngjøring av tariffavtalen ved verftene, fordi det er i strid med norske EØS-forpliktelser. Vinner verftene fram, vil det bety at utenlandske arbeidstakere mister følgende rettigheter:

– Dekning av reise, kost og losji.

– Utenbystillegg på 20 prosent, for den som må overnatte utenfor hjemmet.

– Arbeidsuke 37,5 timer (verftene krever 40 timer).

– Overtidsbetaling på 50 prosent, samt 100 prosent om natta (verftene krever 40 prosent flatt, etter 40 timers jobb).

Verftene påsto tidligere denne uka at utenbystillegget, samt reise, kost og losji vil gjøre det vanskeligere for utsendte arbeidstakere å få jobb i Norge, fordi allmenngjøring gjør dem for dyre.

På dette grunnlaget ber verftene retten avskaffe tilleggene, fordi de utsendte blir diskriminert ut av det norske arbeidsmarkedet.

– Race to the bottom

Regjeringsadvokaten avviste dette fullstendig, og mener det kan gå helt galt om retten skal ta hensyn til et krav om at de utenlandske ansatte skal være billig nok for det norske markedet.

– Dersom retten skal vurdere om rettigheter for arbeidstakeren er så gode at de kanskje kan svekke jobbmuligheten, ja, da blir det et «race to the bottom», sa Pål Wennerås fra Regjeringsadvokaten.

Han mener dette betyr at verftene vil snu EU-retten på hodet. EUs utsendingsdirektiv legger opp til et prinsipp om at vertslandets lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde, med visse restriksjoner. Regjeringsadvokaten mener verftene med dette legger opp til det motsatte, nemlig at vilkårene i hjemlandet, for eksempel Romania, skal legges til grunn.

Hvem blir utkonkurrert?

Regjeringsavokaten mener det er absurd av verftene å hevde at utsendte arbeidstakere som får dekt reise, kost og losji, samt utenbystillegg, blir utkonkurrert av norske arbeidstakere.

– En Fafo-rapport sier at de utenlandske selskapene konkurrerer med hverandre i et lavprismarked. De konkurrerer ikke med norske selskaper som har reisende ansatte, hevdet Wennerås.

Han sammenlignet hva norske bedrifter betaler sine reisende ansatte med hva utenlandske bedrifter betaler ansatte som jobber ved norske verft.

– I gjennomsnitt betaler norske bedrifter 195 kroner timen til sine reisende arbeidere, sa han.

De allmenngjorte minstesatsene i tariffavtalen, som de utsendte arbeiderne mottar, er på 135-148 kroner, avhengig av om de er ufaglærte eller faglærte.

– Hvem er det som blir utkonkurrert? Det er i hvertfall ikke utsendingsbedriftene [fra utlandet]. De har jo vesentlig lavere kostnadsnivå etter allmenngjøring. De norske reisende bedriftene er nærmest ikke konkurransedyktige, for de har så mye høyere lønnskostnader, påpekte regjeringsadvokaten.

Verftene antyder høyere minstelønn

Verftenes advokat Ingvald Falch kom i retten med uttalelser som kan tolkes som om verftene kunne tenke seg å kjøpe seg ut av striden.

Verftenes advokat peker på ei heving av minstelønna som et alternativ til at de utsendte skal få reise, kost og losji, og utenbystillegg på 20 prosent.

Regjeringsadvokaten avviser dette fordi resultatet for de utsendte arbeiderne blir mindre penger i pungen enn med dagens nivå på allmenngjøringa, som inkluderer reise, kost og losji, samt utenbystillegg

Omgåelse av regelverket?

Verftene har argumentert for at allmenngjøring er urettferdig, fordi det diskriminerer dem som jobber for utenlandske selskaper i Norge. Argumentet er at dekning av reise, kost og losji gjør utsendte arbeidere i utenlandske selskaper dyrere enn utlendinger som tar arbeid i et selskap med adresse rett ved verftsporten.

Regjeringsadvokaten mener verftene her avslører en omgåelse av regelverket i bransjen. Flere utenlandske selskaper har etter Fellesforbundets syn opprettet rene «postkasseselskaper» rett utenfor verftsporten, og leid ut arbeidere som bor i Polen og Romania til verftet. På denne måten slipper utleieselskapet og verftet å betale for reise, kost og losji. Arbeidstilsynet har forsøkt å slå ned på denne metoden, når det er åpenbart at formålet er å spare utgifter til reise, kost og losji – og arbeiderne er hjemmehørende i utlandet.

– Lov med likeverdige vilkår

Verftenes advokat Ingvald Falch gikk tidligere i uka til angrep på et av formålene i lov om allmenngjøring, nemlig at det skal være likeverdige vilkår mellom norske og utenlandske arbeidere. Falch mener EØS-avtalen stenger for ei målsetting om «likeverdige» vilkår.

Men også dette ble imøtegått av Ketil Bøe Moen fra regjeringsadvokaten.

– Formålet om likeverdighet er ikke et utenforliggende hensyn, sa Bøe Moen.

Han avviste også verftenes påstand om at det var så grove saksbehandlingsfeil i Tariffnemnda, at allmenngjøringa må kjennes ugyldig.

De fem dommerne går nå i tenkeboksen, og en dom forventes om to-tre uker. Dommerne skal også ta stilling til saksomkostningene.

Regjeringsadvokaten har bedt om å få dekt 1,3 millioner kroner for arbeidet i Høyesterett og lagmannsretten, mens LO krever dekt 1.150.000 kroner for arbeidet i de to øverste rettsinstansene.

Annonse
Annonse