LINE SCHEISTRØEN

line.scheistroen@lomedia.no

VALG2015: — Jeg liker ikke denne snikprivatiseringen som skjer bak lukkede dører!

May Andersen er renholder i Tromsø kommune på 40. året. Hun fyller 60 år, men har ingen planer om å legge bort moppen. Hver dag sørger hun for at barn og ansatte i Templarheimen barnehage har det rent.

Andersen trives som renholder i kommunen, men er bekymret for fremtiden. Det sittende borgerlige byrådet har bestemt at deler av den kommunale renholdstjenesten, Fagrent, skal konkurranseutsettes. Dagen etter at LO-Aktuelt treffer henne, møtes byrådet for å sluttbehandle saken.

— Det verste er usikkerheten. Vi vet jo ikke helt hva som kommer til å skje. Mange kollegaer opplever at livsgrunnlaget forsvinner. Det er forferdelig, ja trist, sier Andersen.

Billigere og bedre?

Den kommunale renholdstjenesten, Fagrent, har rundt 200 ansatte, de fleste kvinner og mange med utenlandsk opprinnelse. Når 25 prosent av tjenesten legges ut på anbud påvirker det arbeidshverdagen til 58 ansatte, fordelt på 38 årsverk. Ansatte står overfor mange valg; Bli med over i det private, bli omplassert i kommunen eller ta imot en av tre sluttpakker som tilbys.

Vedtaket om å konkurranseutsette Fagrent ble gjort allerede i februar, men kun uker før kommunevalget der det kan gå mot et maktskifte i Tromsø, velger byrådet å legge renholdstjenesten ut på anbud. Det har skapt stor frustrasjon og skuffelse blant ansatte og Fagforbundet. De fire siste årene har ansatte vært i omstilling og spart nesten 11 millioner kroner. De opplever at politikerne på høyresiden overser det, og herjer med ansattes arbeidsvilkår, lønn og pensjoner — og det uten å kunne vise til at renhold i privat regi vil bli bedre og billigere.

— Det sittende byrådet tenker bare profitt. Jeg håper virkelig at folk får øynene opp for hva som skjer i kommunen og skjønner alvoret. Hvis vi ikke får et politisk skifte ved høstens kommunevalg, så vet jeg ikke hva som kommer til å skje. Jeg er bekymret, sier Andersen.

Om tre uker går Andersen og resten av Tromsø til valg. Andersen har allerede bestemt seg. Hun vil kvitte seg med det borgerlige styre, men er flertallet av innbyggerne med henne?

Borgerlig erklæring

La oss spole fire år tilbake, til kommunevalget 2011. Etter 12 år med rødgrønt styre kunne de borgerlige partiene innta maktposisjonene i Tromsø. Den 4. juli 2011 ble samarbeidserklæringen mellom Høyre, Frp og Venstre undertegnet. I erklæringen lover partiene å privatisere alt som kan privatiseres. Årskontrakter på inntil 75 millioner kroner trengs ikke engang å behandles i kommunestyret.

For konkurranse er bra, ifølge de borgerlige. De vil heve kvaliteten på tilbudene til innbyggerne, bryte opp det kommunale monopolet og gi innbyggerne frihet til å velge private om de skulle ønske det.

De borgerlige partiene har imidlertid ikke vært så effektive, men bare få uker før høstens kommunevalget står flere områder for døren: Konkurranseutsetting av hjemmetjenesten i sentrumsområdet, kantinedriften på rådhuset, sentralkjøkkenet og nå deler av renholdstjenesten. Fagrent får ikke delta i anbudskonkurransen.

Ut av kontorene?

— De vet jo ikke forskjellen på privatisering og konkurranseutsetting en gang, sier Ronny Johansen, leder i LO Tromsø.

Johansen har også flere hatter: han er Fellesforbundets mann i Tromsø og også 21. kandidat på Aps liste til kommunestyrevalget. I møter med tillitsvalgte og politikere på venstresiden diskuterer han den siste utviklingen i Fagrent-saken og hvordan de skal mobilisere under byrådets møte neste dag.

Konkurranseutsettingen av Fagrent har blitt en viktig symbolsak for venstresiden i den pågående valgkamp.

— Det er uærlig spill av byrådet når de stresser sånn for å privatisere renholdstjenesten rett før de skal ut av kontorene, mener Johansen.

Både LO, Fagforbundet og partiene på venstresiden mener det må gis mulighet til å avlyse anbudskonkurranse hvis det blir et maktskifte ved valget. Byrådet nekter.

Formalisert samarbeid

Fagbevegelsen har i fire år sett med gru på hvordan de borgerlige partiene har styrt kommunen. Nå har LO i Tromsø dannet felles front med partiene på venstresiden for å sikre seier ved kommende kommunevalg. Samarbeidsavtaler er på plass og undertegnet. Nei til privatisering av kommunale tjenester er bare en av sakene de står sammen om. Valgkampen intensiveres i aviser og på sosiale medier, valgkamparrangementer planlegges og mange skal på husbesøk i de kommende ukene.

— Jeg kan knapt huske sist vi var uenige i en sak, men det har vel hendt. Vi har likevel som felles mål å vinne valget. Det er avgjørende at vi har fagbevegelsen med oss. Vi står midt i en lokalvalgkamp der et av spørsmålene som står på spill, er hvilken rolle arbeidstakerne skal ha i morgendagens samfunn, sier Kristin Røymo, Arbeiderpartiets gruppeleder og byrådskandidat. Partiet gjør det godt på meningsmålingene.

— Men vi tar ikke seieren på forskudd. Fortsatt er det mye jobb som gjenstår, sier hun.

Røymo håper å danne byråd etter valget, men trolig må partiet gjøre det alene for SV og Rødt er ikke tilhengere av parlamentarismen. Ap holder også døren åpen for samarbeid med Miljøpartiet De grønne og det som i Tromsø har blitt to versjoner av Senterpartiet.

Evaluert og kritisert

Da de borgerlige partiene overtok makta i Tromsø for fire år siden, gjorde de noe som Tromsø-politikerne hadde diskutert og debattert i et par tiår: «Over natta» kvittet de borgerlige seg med formannskapsmodellen og innførte en parlamentaristisk styringsmodell, vel og merke med støtte fra Ap. Tromsø fikk et borgerlig byråd, der valgvinneren Høyre fikk både byrådsleder og ordfører. Frp og Venstre inntok andre posisjoner.

Byrådsmodellen er evaluert og kritisert. Ingen — hverken ansatte, politikere i posisjon og opposisjon, innbyggere eller byrådet selv — er spesielt godt fornøyd med hvordan modellen har fungert. Modellen er blant annet kritisert for å være for dyr i drift, for å gi et fåtall politikere altfor mye makt og for at altfor mange beslutninger tas i lukkede rom.

Ikke bare enige

Røymo vil ikke skrote dagens styringsmodell, mens hvis Ap kommer til makta, ønsker hun å bidra til at Tromsø igjen blir en åpen og demokratisk kommune. Hun mener det er et tap for Tromsø at byrådet, ifølge henne, har kvalt den offentlige debatten. Røymo vil sikre åpenhet ved å offentliggjøre alt for alle på et tidligst mulig tidspunkt.

— Jeg har ikke giftet meg med parlamentarismen, men gi meg to år til å vise at den kan fungere. Min ambisjon er å lage den mest åpne parlamentarismen i Norge, sier Røymo.

— Det er jo ikke så mange vi konkurrerer med da, repliserer Jens Ingvald Olsen med et smil.

Kun Oslo og Bergen har en byrådsmodell. Olsen har også andre gode grunner til å glede seg i innspurten av valgkampen. På meningsmålinger får Rødt godt over ti prosent og er det nest største partiet på rødgrønn side. Rødt kan bli en avgjørende brikke i et eventuelt maktskifte i Tromsø i høst. Olsen vil ikke inn i byrådet, men kan han tenke seg ordførerkjedet?

— Jeg er klar, jeg, sier han med nok et lurt smil. Han er nok vel vitende om at det skal noe til før dagens ordfører, Jens Johan Hjort, byttes ut med Rødts Jens. Med en valgseier må Arbeiderpartiet til forhandlingsbordet, men lite tyder på at de vil gi fra seg ordførerstolen. Noe må de gi, spørsmålet er hva.

For ung?

Dagens byråd med Høyre, Frp og Venstre kan altså stå for fall etter fire år med økende indre strid og frustrasjon, særlig internt i Høyre. Partiet er nesten halvert på målingene etter siste valg, blant annet på grunn av en konflikt mellom ordfører Jens Johan Hjort og byrådsleder Øyvind Hilmarsen. Konflikten endte med at Hjort forsvinner ut av politikken, Hilmarsen tar gjenvalg, og inn fra sidelinjen kommer en 24 år gammel Tromsø-gutt.

— Mener du «han 11-åringen»? Han er sikkert flink han, men nei! Altfor ung. Han har garantert aldri vært i arbeid, sier et par drosjesjåfører.

Og det er helt riktig det, Kristian Støback Wilhelmsen har «bare» vært skoleelev og student før han ble heltidspolitiker. Siden han var 16 år har han vært engasjert Høyre-politiker. Skolepolitikk og folkehelse er blant hjertesakene.

— Da jeg ble spurt om å stille som ordførerkandidat, tenkte jeg: Det går ikke an! En ordfører er jo en mann i 50-årene, med grått hår, dress og slips. Men så tenkte jeg at hvorfor ikke? Jeg syns det er tøft av Høyre å tenke litt annerledes, og jeg merker at velgerne også begynner å bli vant til det. Jeg er den første til å erkjenne at jeg er ung, og mangler livserfaring og kunnskap, men jeg lytter til dem jeg har rundt meg, sier Støback Wilhelmsen.

Åpner ikke på søndag

Han sitter i en rød sofa, men i et veldig blått lokale. Høyre har inntatt valgkampkontoret i Storgata – Tromsøs gågate nummer 1. Her var partiet også foran forrige valg. Den gang overtok de lokalene etter Arbeiderpartiet. Hver mandag flytter Støback Wilhelmsen seg ut og sitter i et par timer på den blå benken utenfor valgkampkontoret. Her snakker han med og lytter til velgerne. Og selv fagbevegelsen må innrømme at Høyres ordførerkandidat har hørt på dem, i hvert fall i en sak: Med representanter fra Handel og Kontor og LOs distriktskontor i spissen er debatten om søndagsåpne butikker bragt inn i den lokale valgkampen. I Tromsø er motstanden stor, men politikere har uttalt seg både for og mot.

— Det blir ikke søndagsåpne butikker i Tromsø med meg som ordfører, selv om jeg personlig er for søndagsåpent, sier Støback Wilhelmsen.

Han er imidlertid for byrådsmodellen og for konkurranseutsetting. Eller?

— Spørsmålet om konkurranseutsetting av kommunale tjenester viser at vi og de rødgrønne ser verden litt forskjellig. Mitt overordnede mål er at kommunen er til for innbyggerne og ikke motsatt. Jeg er også for at enkeltmennesket skal få velge selv og ha mulighet til å velge bort noe man er misfornøyd med. Men det er ikke alltid konkurranseutsetting er svaret. Kanskje finnes det andre løsninger? Vi må se hver sak for seg selv.

Aviser og sosiale medier er fylt av politiske utspill i disse dager. Alle partier har sine agendaer, sine kampsaker, men for det sittende byrådet er det også snakk om å levere: De lover nye boliger, flere lærer i skolen, forteller at spaden er klar til å stikkes i jorda for Otimum — et omdiskutert bo- og servicesenter for eldre, og at det nye badelandet til 700 millioner kroner er nettopp hva Tromsø trenger. Få, om noen, nevner den relativt bunnskrapte Tromsø-økonomien.

— Jeg har tro på valgseier, selv om vi har en del å ta igjen. Fire år er for lite. Vi vil gjerne fullføre det vi holder på med, sier Støback Wilhelmsen.

80 sekunder

Det er 13. august, klokka er 12. Politikere på venstresiden og tillitsvalgte i fagbevegelsen er på plass i det som denne dagen oppleves som et for lite møterom. Byrådsmøtene er sjeldent godt besøkt av publikum. I dag er de fleste kommet på grunn av Fagrent-saken. Fagbevegelsen vil vise sin motstand.

Noen minutter forsinket ankommer fem byråder, og byrådsmøtet er i gang. Midt i mellom en rekke saker som gjelder investeringer, gjør byrådet også vedtaket i Fagrent-saken.

— 80 sekunder! Det var tiden det tok dem å sende renholderne ut på anbud, mumles det i salen.

Byrådsmøtene er kjent for å gå fort unna, men på de 80 sekundene rakk faktisk byråd for finans Jonas Stein (V) blant annet å si at ansatte skal ha tarifflønn, men nevnte ikke hvilken tariff han mente. I forhandlingsmøter har Fagforbundet fått blankt nei når det har vært snakk om å ta med den gjeldende tariffen inn i et privat selskap.

— Det var viktig for meg å understreke det med tarifflønn, for vi blir beskyldt for å drive sosial dumping, noe vi ikke gjør. Vi skal sikre at de som får kontrakten på renhold, skal tilby ansatte gode og ordnede arbeidsforhold. Venstresiden og fagbevegelsen lager også et skremselsbilde av det å jobbe i privat næringsliv som overrasker meg. Vi trenger jo både offentlig og privat virksomhet, sier Stein til LO-Aktuelt etter møtet. Han avviser at byrådet har hatt det spesielt travelt med å få unna denne saken før valget.

— Men det er klart at det er viktig for oss å levere på områder som vi gikk til valg på for fire år siden, sier Stein.

Ute på gangen har byrådskandidat Kristin Røymo og Rødts Jens Ingvald Olsen det de karakteriserer som et «korridormøte». Venstresidens frontfigurer snakker om byrådets vedtak og eventuelle oppfølginger av dem, og om sjansen for å bytte kontorer med det sittende byrådet etter valget i høst. Olsen trives godt på sitt lille kontor, men bytter det gjerne med en av byrådene etter valget. Men han er kanskje egentlig mest interessert i hvordan ordførerkontoret er?

— Det blir en valgthriller i Tromsø — garantert! For selv om vi ligger godt an på meningsmålingene, er det ingen garanti for seier, avslutter byrådslederkandidat Kristin Røymo.