JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Eldrebyråden i Oslo: Kvaliteten på sykehjemmene er drevet oppover

Forsker påpeker at Norge ikke har gode nok kilder til å måle kvaliteten i pleie- og omsorgssektoren.
SKEPTISK: Anders Kvale Havig, økonom og forsker ved Senter for omsorgsforskning på Høgskolen i Gjøvik, sier det ikke finnes noen støtte i forskningen for at kommersielle sykehjem gir høyere kvalitet. Heller det motsatte.

SKEPTISK: Anders Kvale Havig, økonom og forsker ved Senter for omsorgsforskning på Høgskolen i Gjøvik, sier det ikke finnes noen støtte i forskningen for at kommersielle sykehjem gir høyere kvalitet. Heller det motsatte.

Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Tidligere denne uka overtok omsorgskonsernet Attendo driften av enda et sykehjem i Oslo, Romsåshjemmet.

Eldrebyråd i Oslo, Aud Kvalbein (KrF), tror det vil gi beboerne der et bedre tilbud.

– Jeg forventer at Attendo bruker sin kreativitet i tråd med anbudet de har levert og fått kontrakten på, slik at vi får en bedre sykehjemsdrift til beste for beboerne, sier eldrebyråden.

Hun påpeker at byrådet ønsker både kommunale, ideelle og andre private driftere av sykehjem.

– Når vi har ulike type driftere, er vår erfaring at de gjensidig inspirerer hverandre. Slik har vi sett at kvaliteten på alle sykehjemmene er blitt drevet oppover gjennom årene, hevder Kvalbein.

– Fins ikke gode nok kilder

Anders Kvale Havig, økonom og forsker ved Senter for omsorgsforskning på Høgskolen i Gjøvik, er uenig i at det er mulig å fastslå dette.

– I Norge har vi ikke gode nok kilder for å måle kvaliteten i pleie- og omsorgssektoren, heller ikke i sykehjemmene, sier han, og forklarer:

– Norge har ikke et nasjonalt system for registrering av indikatorer på kvalitet i pleie- og omsorgssektoren.

Eksempler på slike indikatorer er måling av beboernes kroppsmasseindeks, liggesår, bruk av legemidler mot psykiske lidelser, urinveisinfeksjoner og den faktiske bemanningen – ikke den som er planlagt. Andre indikatorer kan være aktiviteter og sosialt tilbud.

Kvale Havig understreker at slike systemer må brukes med varsomhet og at de gir indikasjoner, ingen sikre svar.

Helsedirektoratet jobber med saken

Statssekretær Lisbeth Normann (Høyre) i Helse- og omsorgsdepartementet sier det i dag finnes fire kvalitetsindikatorer innenfor omsorgssektoren; legetimer for beboere på sykehjem, sykefravær i kommunal helse- og omsorgstjeneste, fagutdanning i pleie- og omsorgssektoren og enerom med eget bad og WC.

Forsker Anders Kvale Havig sier dette ikke er nok til å si noe om kvaliteten på sykehjemmene.

– Det er begrenset hva disse fire indiaktorene sier om kvaliteten. Vi trenger flere indikatorer på sykehjemsnivå for å se kvaliteten på hvert enkelt sykehjem.

– Regjeringen ønsker å bedre kvaliteten i omsorgssektoren, og har som mål å innføre enda flere kvalitetsindikatorer for pleie- og omsorgssektoren, blant annet basert på bruker- og pårørendeerfaringer. Departementet har derfor gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utvikle nye indikatorer. Det er også igangsatt et arbeid med å videreutvikle bruker- og pårørendeundersøkelser som metode for å få kunnskap om brukeropplevd kvalitet i tjenestene, sier statssekretær Normann.

– Kommersielle ikke bedre enn offentlige

Kvale Havig sier det ikke finnes noen støtte i forskningen for at kommersielle sykehjem gir høyere kvalitet. Heller det motsatte:

– Dersom vi ser til land som Canada, Australia og USA, som har lang erfaring med kommersielle selskaper og langt bedre verktøy for å måle sykehjemskvalitet, foreligger det en omfattende forskningslitteratur om eierskapsformer og kvalitet. Den viser at kommersielle sykehjem systematisk har flest liggesår, får flest avvik og mangler under offentlige tilsynsbesøk og mottar flest klager fra pasienter, pårørende og ansatte. Forskningen er entydig, påpeker Anders Kvale Havig.

– Dette er land vi vanligvis sammenligner oss med på andre områder. Enkelte sier dette er land som driver på en helt annen måte. Men sykehjemmene drives på lik måte, sier Kvale Havig som har vært på feltbesøk på ti amerikanske sykehjem. Han har også jobbet som pleieassistent på sykehjem i Bergen og Oslo.

– All erfaring viser at konkurranseutsetting ikke er veien å gå, så hvorfor gjøre det, spør forskeren.

LES MER:

Hjelpepleier taper 800.000 i pensjon når private overtar

Kommuner sparer millioner på egenregi

Flere sykehjemsplasser drives av omsorgskonsern

Omsorgskonsern driver en tredel av Oslos sykehjem

Taper grovt på å jobbe i privat sykehjem

Over 60.000 mindre i lønn i privat sykehjem

Masseprivatisering av eldreomsorgen i Sverige

Kommersielle sykehjem i Oslo

18 av sykehjemmene er eid av velferdskonsern eller aksjeselskaper med mål om å tjene penger på driften.

Tre av de kommersielle sykehjemmene ligger utenfor Oslo, men Oslo kommune kjøper plasser der.

De aller fleste av de kommersielle sykehjemmene drives av Aleris, Attendo, Norlandia og Unicare.

20 sykehjem er i kommunal drift.

13 drives av ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon Oslo, som ikke tar ut profitt.

All erfaring viser at konkurranseutsetting ikke er veien å gå, så hvorfor gjøre det?

Forsker og økonom Anders Kvale Havig

Annonse
Annonse

Kommersielle sykehjem i Oslo

18 av sykehjemmene er eid av velferdskonsern eller aksjeselskaper med mål om å tjene penger på driften.

Tre av de kommersielle sykehjemmene ligger utenfor Oslo, men Oslo kommune kjøper plasser der.

De aller fleste av de kommersielle sykehjemmene drives av Aleris, Attendo, Norlandia og Unicare.

20 sykehjem er i kommunal drift.

13 drives av ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon Oslo, som ikke tar ut profitt.