JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Opplevde aldri Anders Lange

Mandag er det 40 år siden Anders Lange stiftet det som i dag heter Fremskrittspartiet. Siv Jensen skulle gjerne opplevd den karismatiske lederen.

Hun hadde ikke fylt fire år da «Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter» så dagens lys. Kunnskapen om dannelsen har hun derfor vært nødt til å tilegne seg gjennom medieklipp og gamle kassetter med lange taler som hun hadde av Anders Lange.

– Men ikke minst har jeg hørt på Carls ganske fargerike historier fra den tiden, forteller Siv Jensen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Personligheter

Hun omtaler partiets stifter som veldig karismatisk, med en sterk personlighet.

– Det er ingen tvil om at han var det. Han lanserte partiet på en tid som åpenbart var helt riktig. Folk var lei og hadde behov for noe nytt. Også kom han med alle sine karakteristiske trekk og klinka til. Jeg skulle ønske at jeg hadde opplevd ham, sier dagens Frp-leder.

– Les også: Nå har de skværet opp

Hun har også sine godord å si om sin forgjenger, Carl I. Hagen.

– For det første er han en veldig sterk personlighet. En sterk mann. Jeg tør våge en påstand om at ingen andre politikere i Norge har tålt mer enn det han har gjort. Men han er også veldig snill. Det er en side ved ham som ikke alltid har kommet helt frem. Han har fått veldig mange karakteristikker på seg. Men jeg som har jobbet veldig tett med Carl har opplevd den veldig gode, omtenksomme personen, sier Siv Jensen.

Harde slag

Selv om Fremskrittspartiet bare er 40 år, har det vært begivenhetsrike år.

Carl. I Hagen innrømmer sågar at det har vært noen «meget turbulente tider». Det dårlige valget i 1993 skapte en ideologisk strid, hvor liberalistene havnet i mindretall. Hagens populistlinje vant på landsmøtet på Bolkesjø året etter – eller Dolkesjø som det ble omdøpt til. I 2001 var det neste slaget. Da gikk Vidar Kleppe og Jan Simonsen blant annet ut av partiet.

– Andre har kalt det utrenskninger. Sannheten er at det var knallharde kamper om politiske linjer. Men det har det også vært i Arbeiderpartiet, hevder han.

– Les også: Høyre og Frp frir til konservativt Sp

– Se på kampen mellom Jagland og Stoltenberg i Arbeiderpartiet, som vel varte i halvannet år. Se på Senterpartiet, som for alvor er rammet av en politisk strid i disse dager. Jeg er helt sikker på at det som fortoner seg som en personlig uenighet mellom Liv Signe Navarsete og Ola Borten Moe, i bunn og grunn er en kamp om politisk tilhørighet. Moe vil ha Senterpartiet som et borgerlig parti. Og du har det i Høyre. Med kampen mellom den såkalte Minerva-leiren og den liberalistiske fløyen som Røe Isaksen tilhører, sier Carl I. Hagen.

Skal feires

Mandag skal Fremskrittspartiet feire seg selv. Da går det i ett for den duoen som etter en lang strid har forsonet seg med hverandre.

– Dette er en dag hvor vi skal minne hele partiets 40-årige historie. Men så skal vi også se framover. Disse tingene henger sammen. Arbeiderpartiet ble regjeringsparti først etter 40 år. For vår del handler dette ikke bare om å bryte barrieren med å komme i regjering for første gang. Det handler også om å få gjennomslag. Regjeringen er et virkemiddel for å få gjennom politikk. Ikke bare status. Vi har slåss i 40 år for den samme politikken, som gjør seg like bra i dag som da Anders Lange stiftet partiet. Det er klart det vil bety mye for oss å få gjennomslagskraft i norsk politikk, sier Siv Jensen.

– Det er helt klart, tilføyer Carl I. Hagen.

– Det er politikkens innhold som avgjør. Ikke posisjoner. Slaget vil stå om den politiske plattformen til en ny borgerlig regjering. Det er der ting må avklares, sier Carl I. Hagen. (ANB)

Annonse

Flere saker

Annonse