SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

Under LO-kongressen 2012 går den svenske LO-lederen Karl-Petter Thorwaldsson på talerstolen. Han har et ambisiøst budskap. Og et løfte:

– Kongressvenner, vi skal gjøre mer. Jeg nekter å tro at det ikke skal være mulig. Jeg tenker derfor å samle all kunnskap om veier framover som finnes tilgjengelig. Vi skal sammen med all kunnskap som fins innenfor fagbevegelsen, våre tillitsvalgte, gode økonomer og dyktige forskere i Sverige og internasjonalt, utforme en ny økonomisk politikk for full sysselsetting – som både kommer til å være synlig og bli hørt. Vi skal utgjøre en forskjell. Det er mitt løfte til dere.

På defensiven

Siden 1990-tallet har den svenske arbeidsløsheten stabilisert seg på et høyt nivå. LO-leder Thorwaldsson mener det er åpenbart at den økonomiske politikken ikke lenger klarer å oppnå full sysselsetting. Han mener også at det er helt nødvendig å definere hva full sysselsetting er. Etter 24 delrapporter og et enormt underlagsmateriale skal LO-kongressen gjør nettopp det. Sluttrapporten på 428 sider, «Vägen til full sysselsättning och rätvisare löner», er klar for behandling på LO-kongressen i 2016.

Full sysselsetting

Sverige har historisk hatt perioder som sluttrapporten karakteriserer som full sysselsetting. Den økonomiske krisen på 90-tallet endret dette dramatisk, og en ledighet på rundt 8 prosent har festet seg. Men det er samtidig en ledighet som rammer skjevt. Unge, personer med lav utdanning – mange kvinner, og innvandrere rammes langt hardere enn andre grupper. Sysselsettingsgraden er også en viktig del av bildet. Andelen i arbeid har variert fra over 85 prosent i perioden 1970 til 1990-tallet, til dagens nivå på rundt 68-69 prosent.

«Vi mener at full sysselsetting skal innebære en arbeidsløshet på mellom 2 og 4 prosent og en sysselsettingsgrad på minst 85 prosent», foreslås det i sluttrapporten.

Det innebærer også at svenske kvinner i større grad må inn i arbeidslivet og jobbe hele stillinger. Dersom kvinnene arbeider like mye som de svenske mennene vil det tilsvare 440 000 flere sysselsatte i heltidsstillinger.

Rettferdig lønn

Flere ganger understrekes det i rapporten at mye fungerer bra i svensk arbeidsliv og i tariffoppgjørene. Det er langt fra noen krisemaksimering. Men det slås fast at kapitalen har tatt makt fra politikerne. Samtidig dokumenteres det at lønnsutviklingen i perioder har vært skjev mellom arbeidere og tjenestemenn som i all hovedsak vil si de store gruppene som ikke faller inn under det tradisjonelle arbeiderbegrepet. Tjenestemennene blir stadig flere og har i perioder fått større tillegg enn LO-arbeideren. Kapitalinntekter er også en årsak til økte økonomiske forskjeller. Det er også en stor likelønnsutfordring. Både blant arbeidere og tjenestemenn lønnes kvinnene dårligere uten at det kan forklares med utdanning, arbeidslivserfaring, kompetanse eller stilling.

Ekspansiv finanspolitikk

LO foreslår i rapporten at staten gjennomfører et ekspansivt økonomisk program de neste årene. Hovedmålet er å styrke Sveriges langsiktige økonomiske utvikling og øke forbruket og investeringene til private virksomheter og svenske husholdninger.

LO vurderer at forutsetningene for et slikt krafttak er gode. Renta er lav, staten har lite gjeld, inflasjonen er stabil, og det er mye ledig arbeidskraft.

– En ekspansiv finanspolitikk får store effekter på produksjonen når renten er null eller lavere og arbeidsløsheten høy, heter det i rapporten.

Det vises også til Konjunkturinstitutet som har beregnet at det er behov for å øke de offentlige utgiftene med omkring 80 milliarder kroner den neste fireårsperioden, hvis man skal opprettholde dagens nivå på de offentlige tjenestene.

Kickstart

– Vi foreslår en kickstart av svensk økonomi, heter det i rapporten som også lanserer konkrete tiltak:

• Velferden – behovet øker med en eldre befolkning og kvaliteten er for dårlig. De statlige bidragene må økes betraktelig.

• Styrke arbeidsformidlingen og utvikle en aktiv arbeidsmarkedspolitikk.

• Arbeidsløshetsforsikringen må forbedres og bli mer rettferdig. En metallarbeidet betaler i dag fire ganger mer i forsikringspremie enn en siviliingeniør.

• Voksenopplæringstilbudet må styrkes og bli et reelt tilbud til alle, uansett bakgrunn.

• Veier og jernbane opprustes. Investeringene bør tilsvare 1 prosent av BNP og vedlikeholdet 0,1 til 0,2 prosent av BNP.

• Dagens boligmangel må løses, det må bygges nok boliger.

• Skolen må styrkes, de sosiale skillene fjernes, og alle må få mulighet fullføre videregående.

Svekket fagbevegelse

LO-rapporten berører i liten grad de organisatoriske utfordringene fagbevegelsen står overfor i Sverige. Den oppdaterte utredningen «Kollektivavtalens täckningsgrad samt organisationsgraden hos arbeidsgivarförbund och fackförbund» av Anders Kjellberg ved Lunds Universitet, viser hvordan organisasjonsgraden har sunket for svenske arbeidere fra 77 prosent i 2006 til 64 prosent i 2014. Organisasjonsgraden for tjenestemennene, som i hovedsak er organisert utenfor LO, har vært stabil og er nå 74 prosent.

Fremdeles er 9 av 10 svenske arbeidstakere omfattet av en kollektiv avtale. Skal LO klare å innfri sin egen målsetting om en fornyet solidarisk lønnspolitikk og samtidig bidra til full sysselsetting, er det helt avgjørende at fagbevegelsen ikke svekkes ytterligere. Det vil nok også være tema på LO-kongressen i 2016, som skal behandle den omfattende LO-rapporten om rettferdige lønninger og full sysselsetting.